5 ting vi lærte av Odd – TIL

Så kom tapet – i fjerde serierunde (1-0). Her er det vi lærte.

1. Fotballen er ikke alltid rettferdig

TIL fikk en verst tenkelig start, med et noe unødvendig og uheldig baklengs etter bare rundt fem minutter. Ingenting å si på avslutningen til Riku Riski, men forsøket på klarering og måten Riski slapp unna alt av forsvarsspillere var ikke forsvarsspill av ypperste klasse. Likevel – resten av kampen var TIL det beste laget og hadde fortjent minimum ett poeng.

2. Godt keeperspill er arvelig

Einar Rossbach er en av de beste keeperne TIL noen gang har hatt. Basert på denne kampen er ikke sønnen Sondre særlig mye dårligere. Kan tyde på at godt keeperspill er arv, ikke miljø. Meget solid kamp, og litt Gordon Banks over redningen da Aron Sigurdarson burde scoret.

3. Det er alltid rom for forbedringer

“Never change a winning team” eller “there’s always room for improvement” – man velger som oftest det som passer best, ut fra om man vil beholde samme lag eller bytte ut spillere på tross av seier i sist kamp. Bård Flovik er tydeligvis en fan av sistnevnte utsagn. TIL har byttet 3-4 spillere i startoppstillingen fra kamp til kamp i starten. Og når man går fra 3-0 mot Sogndal til 0-1 mot Odd etter nye utskiftinger i førsteelleveren, er det forståelig om man argumenterer for førstnevnte utsagn. Men nok en gang traff Flovik bra med sitt uttak. TIL spilte etter min mening en meget god bortekamp. Odd, en av forhåndsfavorittene før seriestart, skapte – på hjemmebanen – så å si nada utenom målet fram til 70 minutter av kampen var spilt. I tillegg til solid defensiv kamp, synes jeg det var meget gode tendenser også i det offensive spillet – selv om det manglet litt marginer på det helt store. Jeg ender på at det alltid er rom for forbedringer, og at TIL bare var uheldige i Skien.

4. Thomas Lehne Olsen snart i siget

Han har ikke scoret til nå, på tross av at laget har fått en bra start og Olsen har fått tillit i alle fire kampene. Men mot Odd var det alltid farlig når den offensive spilleren hadde ballen. Han er lur i bevegelsene, god med ballen og avslutter bra. Thomas Lehne Olsen har blitt bedre i løpet av sin tid i TIL, og fortsetter han å få sjansen framover kommer målene.

5. Bør være plass til Ingebrigtsen

Det er mye å rose TIL for så langt denne sesongen, i hvert fall mine forventninger tatt i betraktning, og vanskelig å kritisere Bård Flovik for mye. Men med mindre det finnes en god forklaring som jeg har glippet – det er mulig – så er det veldig rart at Mikael Norø Ingebrigtsen ikke er god nok til å være i troppen. En spiller som kan finne på å gjøre det uventede, det lille ekstra som kan være avgjørende. Når han på toppen av det hele er en ung, lokal spiller som bør ha en stor framtid foran seg, framstår det enda mer merkelig.

5 ting vi lærte av TIL – Sogndal

3-0 mot Sogndal og sju poeng på tre kamper. Greit å være TIL-supporter for tiden. Her er fem ting vi lærte av TIL – Sogndal.

1. Gudmund T. Kongshavn er helt sjef

TIL slapp til nok målsjanser til at Sogndal kunne scoret både ett og to og tre mål. Når de ikke gjorde det, skyldtes det ikke minst dårlige avslutninger, men også at Kongshavn nok en gang viste at toppnivået er høyt. Gode redninger og trygg opptreden bakerst. Glapp et innlegg på tampen, og der burde strengt tatt Bendik Bye scoret, men ellers tett opp mot prikkfri kamp.

2. Simen Wangberg er helt sheriff

Jeg var inne på det etter Viking-kampen, og det var enda tydeligere i denne kampen. Wangberg har funnet formen og er helt sheriff i forsvaret. Ingen slipper forbi, alle stoppes – død eller levende.

3. Morten Gamst Pedersen er helt konge

Veteranen styrer spillet med lekende letthet fra sin midtbaneposisjon. Holder på ballen når det trenges, slipper den på første touch når sjansen er der. Finner så å si alltid de gode løsningene. Har roen selv i de mest pressede situasjoner.

4. Gjermund Åsen må bli

Scoring i andre kamp på rad, og også en assist denne gang. Virket meeeget spillesugen i den drøye timen han fikk på banen. Virket lett i kroppen, stadig i gode posisjoner og kombinerte fint spesielt med spillerne på venstresiden. Meget god kamp av trønderen som er på utgående kontrakt. Akkurat det siste må gjøres noe med så fort som mulig.

5. TIL fortjener et større publikum

Kun 3.000 møtte opp for å se TILs kamp mot Sogndal, på tross av fire poeng på de to første kampene. Det er altfor svakt. Det finnes gode forklaringer på det. TIL har spilt dårlig fotball og tapt mange kamper de siste årene. Men det spillet de viste mot Sogndal fortjener et større publikum. Riktignok startet hjemmelaget veldig svakt, og lot bortelaget styre det meste. Men fra 20-25 minutter og utover, spilte TIL fin angrepsfotball med gode kombinasjoner mellom flere av spillerne. Jeg ble ordentlig imponert av det offensive spillet i store perioder. Klarer de å bygge videre på dette, bør langt flere tromsøværinger ta turen til Alfheim på kampdagene.

5 ting vi lærte av (70 minutter av) Viking – TIL

Borteseier! Seier mot Viking! Nesten for godt til å være sant. Dessverre hadde jeg bare muligheten til å se såvidt over 70 minutter av kampen, så det hele fulle, bildet kan jeg ikke påstå å ha denne gang. Jeg tar meg likevel den frihet å komme med ny liste.

1. Det er flere strenger å spille på

Det virker som TIL er bedre besatt i år enn de kanskje har vært de siste par årene. Når man har spillere som Ulrik Yttergård Jenssen, Mikael Norø Ingebrigtsen og Gjermund Åsen på benken, så har man spillere som kan komme inn og påvirke kampbildet. Sistnevnte må vel kunne sies å gjøre det til gagns denne gang (men det var akkurat denne avgjørende biten av kampen jeg gikk glipp av, skal sies).

2. TIL starter kampene bra

Både mot Brann og Viking synes jeg TIL har tatt tak i kampen fra start, og vært det førende laget innledningsvis. Men begge gangene har det stoppet litt opp utover i kampen, og motstanderlaget får gradvis overta. I begge kampene kunne man lett dratt på seg flere baklengs. Jeg håper å få se et TIL-lag som beholder initiativet også etter første kvarteret framover.

3. Det lages for mange frispark i farlig sone

Og de fleste av dem ble forårsaket av Christian Landu Landu, som jeg etterlyste i startoppstillingen etter forrige kamp. Selv om Landu Landu var en av banens bedre spillere, og viste hvorfor han skal være i elleveren, må akkurat dette plukkes bort. TIL var heldige som ikke slapp inn mål på frispark mot Viking. Det er ikke sikkert man er så heldige igjen.

4. Viking er svake

Fire poeng på to kamper og den første borteseieren i Stavanger på det som føles som en million år gir grunn til optimisme. Men jeg tror vi skal holde føttene på bakken litt til. Viking har mistet mange, spiller med mye ungt og urutinert på banen og så ikke veldig eliteserie ut. Likevel hadde det ikke vært noe å si på om de fikk med seg minst ett poeng. Det skal jobbes litt til i Tromsø også…

5. Wangberg kan være på gang

En av de store skuffelsene i fjor var for min del at Simen Wangberg, etter en lovende start i TIL-trøya, ikke tok ytterligere et steg opp på utviklingsstigen. Mens Magnar Ødegaard sto fram, virket Wangberg å stagnere. Jeg har til og med ment at han er i nærheten av å burde miste plassen sin på laget denne sesongen. Men i Stavanger sto han fram som forsvarssjef med stor F. Det trenger TIL, som har sluppet inn altfor billige mål i altfor lang tid.

5 ting vi lærte av TIL – Brann

1-1 i serieåpningen etter at Morten Gamst Pedersen fant hodet til Simen Wangberg med en perfekt slått corner heeelt på tampen av kampen. Her er fem ting vi lærte av kampen.

1. Gamst’n må holdes skadefri

Han hadde ingen stor kamp, og det tok litt tid før dødballsiktet var innstilt. Men Morten Gamst Pedersen traff bedre og bedre utover i kampen. Corneren sekunder før ordinær tid var ute var perfekt. Det var lite som stemte for TIL offensivt. Hvis det offensive spillet er så planløst som det virket, blir dødballene til Gamst’n desto viktigere utover i sesongen. Med hans pasningsfot har vi i øyeblikket to fungerende angrepsvåpen (se neste punkt). Det er bare å håpe at skadeproblemene fra i fjor ikke kommer tilbake.

2. Aron Sigurdarson er for god for TIL

Han viste det i starten og på slutten av forrige sesong. Når islendingen er på sitt beste, holder han et annet nivå enn resten av laget. Han utfordrer villig vekk, og har både farten og fintene til å lykkes med det. Den eneste offensive spilleren som kan være fornøyd med innsatsen sin.

3. Landu Landu bør spille

At TIL fikk et lite oppsving spillemessig på tampen av kampen, hang mer sammen med at Brann slapp seg for langt bak enn at Christian Landu Landu kom inn. Men jeg mener Landu bør starte på midtbanen sammen med Gamst Pedersen. Han er en ryddegutt, og alle lag trenger det. Det vil åpne for at de offensive spillerne kan slippe seg mer løs. Samtidig åpner det for å spille oss ut bakfra med Ulrik Yttergård Jenssen som en av stopperne.

4. Vi er for upresise

Altfor mange pasninger hadde meget dårlig adresse. Det ble aldri noe trøkk i angrepsspillet til TIL, for de mistet ballen altfor lett. Forhåpentligvis henger dette sammen med at dette var årets første kamp. Her må det skjerpes over hele linja.

5. Målene som slippes inn er for enkle

Vi har sett det i treningskampene også – målene TIL slipper inn er av den enkle sorten. Kun sekunder ut i andre omgang, mister laget ballen, en kjapp bakromspasning setter midtstopperne for lett ut av spill og Gudmund T. Kongshavn burde holdt seg rolig og ikke havnet på halvdistanse. Da hadde det aldri blitt mål. Irriterende.

Ingen digital vekst

Etter en voldsom digital opplagsøkning i 2015, stoppet det opp for helgelandsavisene i fjor.

I dag, tirsdag, ble de ferske opplags- og lesertallene (Forbruker & Media) for 2016 presentert. Og der det for mange er oppløftende tall, Avisa Nordland opplever for første gang i sin relativt korte levetid opplagsøkning, 48 av 62 Amedia-aviser går opp og økning for totalt 40 prosent av avisene, for å nevne noe. Det er det digitale opplaget som øker, og for mange bidrar til at det også blir økning totalt selv om papiropplaget fortsetter å gå ned.

På Helgeland er det kun Avisa Hemnes som opplever økning i opplaget. En økning på 9 til 1561 utgjør en vekst på en halv prosent sammenlignet med 2015. En bekreftelse på at avisa har funnet sin plass og er populær blant hemnesværingene. Digitalt er de fortsatt en miniputt, men et digitalt opplag på 12 er i hvert fall 300 prosent høyere enn året før.

Amedia-avisene på Helgeland må begge tåle en nedgang i opplag – 46 (0,5 prosent) i Rana Blad og 258 (3,7 prosent) i Helgelendingen. Rana Blad forklarer dette med Kvikkas og problemene med lørdagsdistribusjonen. Det som er spesielt er at de etter en voldsom digital vekst fra 2014 til 2015 har bremset helt opp. Rana Blad øker riktignok fra et digitalt opplag på 8.767 i 2015 til 8.769 i 2016, men det utgjør ikke mer enn 0,02 prosent. Helgelendingens digitale opplag går ned med 3,4 prosent til 6.614.

Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad forklarer nedgangen med at deres dekningsområde er redusert. “Helgelendingen dekker ikke lenger Sør-Helgeland med en befolkning på rundt 11.000. Det er helt naturlig at det slår ut på opplagstallene. Ser vi bak tallene og på utviklingen kommunevis i Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal har vi opplagsvekst” sier Glad til sin egen avis.

Brønnøysunds Avis hadde i 2016 et totalt opplag på 3442 (-4,9%), mens Helgelands Blads tall ble 4208 (-3,0%).

Rana Blads papiropplag er etter en nedgang på 404 på 7.379, mens Helgelendingen etter en nedgang på 518 har bikket under 6.000 og har nå 5.615.

Grafen under viser opplagsutviklingen for helgelandsavisene siden 2005. Fra og med 2014 ble beregningen av opplag endret, slik at tallene fra før og etter dette ikke er helt sammenlignbare.

Opplag 2005-2017

Lesertallene er heller ikke lystig lesning. Også her har man endret beregningen. Fra og med den andre av de to årlige undersøkelsene i fjor, ble vektingen endret – slik at lesertall fram til og med den første undersøkelsen i fjor ikke er direkte sammenlignbare med årets tall.

Fra undersøkelsen i fjor høst ligger Rana Blad stabilt på 25.000 daglige lesere totalt – altså på minst en plattform. Brønnøysunds Avis går ned fra 12.000 til 11.000, Helgelands Blad fra 14.000 til 13.000 og Helgelendingen fra 22.000 til 20.000 (9 prosent).

Sammenligner vi med tidligere undersøkelser, er fallet enda verre. Grafen under viser utviklingen i totale lesertall.

Lesertall totalt

Det er ingen nyhet at færre leser papirutgavene, og den utviklingen ser vi fortsetter. Mens Helgelendingen i den andre undersøkelsen i 2009 var oppe i hele 30.000 daglige papirlesere, har de nå 13.000 – antall papirlesere er altså mer enn halvert i denne perioden. Rana Blad har gått fra en topp på 28.000 daglige lesere rundt samme tidspunkt til 18.000 i dag.

Papirlesing

Utviklingen på desktop:

Nett

På mobil ligger Rana Blad stabilt på 8.000 daglige lesere, mens de andre avisene på Helgeland opplever en aldri så liten økning fra forrige undersøkelse. Verdt å merke seg at Helgelendingen som går så tilbake på andre fronter, har økt med 2.000 daglige lesere siden samme undersøkelse i fjor.

Mobil

Takk for i går, Mo i folkens

16179079_1517398751607932_2029842692959488289_o.jpg

Ikke så raskt ute, men det tar litt tid å komme til hektene… Tenkte æ skulle takke for i går kveld. Satan i Japan æ hadde det bra. Det å gå ned trappa når det nærmer sæ første band, se at det er masse godstemte folk, vite at du har gjort en innsats for å samle dem – herregud, for et rush. Når man samtidig møter makker Bjørn Immonen på vei opp samme trappa med et glis med bredde som en fotballbane, da vet man at man ikke er alene om følelsen. Og så fortjent at han fikk glise, for dæven som den fyren har orga og styra for at det skulle bli mini-festival. Og selv om æ aldri har levd i den villfarelse at det ikke er noe arbeid å arrangere, har æ basert på erfaringene fra BråK vol. 1 en forsterket respekt for alle de som står på for at vi skal kunne oppleve og kose oss i lag. Det er ingen selvfølge at vi har festivaler som Vinterlysfestivalen, Rød snø, Smeltedigelen musikkfestival, Verket Musikkfestival, og så videre, og så videre. La oss nå huske å ta vare på dem. Men tilbake til oss. Den herlige gjengen vi var i går. Æ er faen mæ glad i dere, alle som en. Bandene Gerilja, The Late Great og Pil & Bue, publikum, og alle som la til rette for dem – alle bidro til en helt überfantastisk stemning. Æ er så kokfornøyd. Så takk for i går. La oss møtes igjen. Det skal være litt leven i en levende by.