Ingen digital vekst

Etter en voldsom digital opplagsøkning i 2015, stoppet det opp for helgelandsavisene i fjor.

I dag, tirsdag, ble de ferske opplags- og lesertallene (Forbruker & Media) for 2016 presentert. Og der det for mange er oppløftende tall, Avisa Nordland opplever for første gang i sin relativt korte levetid opplagsøkning, 48 av 62 Amedia-aviser går opp og økning for totalt 40 prosent av avisene, for å nevne noe. Det er det digitale opplaget som øker, og for mange bidrar til at det også blir økning totalt selv om papiropplaget fortsetter å gå ned.

På Helgeland er det kun Avisa Hemnes som opplever økning i opplaget. En økning på 9 til 1561 utgjør en vekst på en halv prosent sammenlignet med 2015. En bekreftelse på at avisa har funnet sin plass og er populær blant hemnesværingene. Digitalt er de fortsatt en miniputt, men et digitalt opplag på 12 er i hvert fall 300 prosent høyere enn året før.

Amedia-avisene på Helgeland må begge tåle en nedgang i opplag – 46 (0,5 prosent) i Rana Blad og 258 (3,7 prosent) i Helgelendingen. Rana Blad forklarer dette med Kvikkas og problemene med lørdagsdistribusjonen. Det som er spesielt er at de etter en voldsom digital vekst fra 2014 til 2015 har bremset helt opp. Rana Blad øker riktignok fra et digitalt opplag på 8.767 i 2015 til 8.769 i 2016, men det utgjør ikke mer enn 0,02 prosent. Helgelendingens digitale opplag går ned med 3,4 prosent til 6.614.

Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad forklarer nedgangen med at deres dekningsområde er redusert. “Helgelendingen dekker ikke lenger Sør-Helgeland med en befolkning på rundt 11.000. Det er helt naturlig at det slår ut på opplagstallene. Ser vi bak tallene og på utviklingen kommunevis i Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal har vi opplagsvekst” sier Glad til sin egen avis.

Brønnøysunds Avis hadde i 2016 et totalt opplag på 3442 (-4,9%), mens Helgelands Blads tall ble 4208 (-3,0%).

Rana Blads papiropplag er etter en nedgang på 404 på 7.379, mens Helgelendingen etter en nedgang på 518 har bikket under 6.000 og har nå 5.615.

Grafen under viser opplagsutviklingen for helgelandsavisene siden 2005. Fra og med 2014 ble beregningen av opplag endret, slik at tallene fra før og etter dette ikke er helt sammenlignbare.

Opplag 2005-2017

Lesertallene er heller ikke lystig lesning. Også her har man endret beregningen. Fra og med den andre av de to årlige undersøkelsene i fjor, ble vektingen endret – slik at lesertall fram til og med den første undersøkelsen i fjor ikke er direkte sammenlignbare med årets tall.

Fra undersøkelsen i fjor høst ligger Rana Blad stabilt på 25.000 daglige lesere totalt – altså på minst en plattform. Brønnøysunds Avis går ned fra 12.000 til 11.000, Helgelands Blad fra 14.000 til 13.000 og Helgelendingen fra 22.000 til 20.000 (9 prosent).

Sammenligner vi med tidligere undersøkelser, er fallet enda verre. Grafen under viser utviklingen i totale lesertall.

Lesertall totalt

Det er ingen nyhet at færre leser papirutgavene, og den utviklingen ser vi fortsetter. Mens Helgelendingen i den andre undersøkelsen i 2009 var oppe i hele 30.000 daglige papirlesere, har de nå 13.000 – antall papirlesere er altså mer enn halvert i denne perioden. Rana Blad har gått fra en topp på 28.000 daglige lesere rundt samme tidspunkt til 18.000 i dag.

Papirlesing

Utviklingen på desktop:

Nett

På mobil ligger Rana Blad stabilt på 8.000 daglige lesere, mens de andre avisene på Helgeland opplever en aldri så liten økning fra forrige undersøkelse. Verdt å merke seg at Helgelendingen som går så tilbake på andre fronter, har økt med 2.000 daglige lesere siden samme undersøkelse i fjor.

Mobil

Advertisements

Digital vekst bremser lite

I går, tirsdag, ble de siste opplags- og lesertallene for norske mediehus presentert. Flere digitale abonnenter har foreløpig ikke bidratt til å dempe fallet noe særlig.

Opplagstallene for 2015 viser at alle avisene på Helgeland går ned. Avisa Hemnes må for første gang tåle nedgang, etter at 1449 i opplag i 2013 ble til 1572 i 2014. Med en nedgang på  1,3 prosent er de nå nede i 1552. Digitalt opplag ble faktisk doblet for den lille lokalavisa, men her er tallene ekstremt små – godkjent digitalt opplag i fjor endte på 4. For Rana Blad og Helgelendingen, som for veldig mange Amedia-aviser over hele landet, er veksten i digitalt opplag intet mindre enn helt enorm. Helgelendingen har en vekst på 786 prosent til 6847 og Rana Blad en vekst på 608 prosent til 8767. Felles for begge er at det digitale opplaget nå er høyere enn papiropplaget.

Men dette gir på ingen måte samme effekt på sluttresultatet – netto opplag i 2015. Rana Blad er faktisk en av bare tre aviser i Nordland der opplagsfallet er lavere for papir isolert enn totalt inkludert både nett og papir. Mens fallet i papiropplaget var på 363, var det totale fallet på 408. Papiropplaget er nå for øvrig under 8000, nærmere bestemt 7783. Helgelendingen hadde et papiropplag på 6133 i fjor, en nedgang på 922 – men her er tilbakegangen noe mindre totalt sett (810).

I grafen under ser du opplagsutviklingen i helgelandsavisene fra 2005. Fra 2014 var det en ny måte å beregne på, slik at tallene er ikke helt sammenlignbare.

opplag 2015

Lesertallene er heller ikke særlig lystig lesing. Her er det ingen tall for Avisa Hemnes. Rana Blad har mistet 3000 lesere det siste året – en av ti har forsvunnet. Totalt har de nå 25.000 daglige lesere på alle plattformer, papir, desktop/web og mobil. Helgelendingen er nest størst på Helgeland med 24.000. Det er ned 1000 lesere fra samme undersøkelse i fjor, en nedgang på fire prosent. Noe av årsaken til lesernedgangen er innføring av betalingsmur, som Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt er inne på. Rana Blad og Helgelendingen innførte begge betalingsløsning i februar i fjor. Helgelands Blad øker faktisk antall lesere fra 14.000 daglige lesere til 15.000, mens Brønnøysunds Avis går ned fra 13.000 til 12.000.

Grafen under viser utviklingen i lesertall fra 2008. Undersøkelsene gjøres to ganger i året. Her er det kun papir fram til 2010, en beregnet total fra 2010 til og med 2011, og offisielle tall fra 2012. Fra i fjor også inkludert antall lesere på mobil.

totale lesertall 2015

Hvor mange lesere avisene har på mobil har kun vært målt i denne undersøkelsen siden i fjor. Her ser vi i grafen som viser utviklingen i antall lesere på mobil siden 2015 at tallene er relativt stabile. Rana Blad er størst med 8000 lesere per dag av mobilutgaven, samme som i undersøkelsen i fjor.

mobile lesere

Så vi ser at innføring av betalingsmurer i hvert fall ikke har ført til noe fall i antall lesere på mobil. Det ser vi derimot at det kan ha gjort når vi ser på tall for desktop/web, altså de som leser Rana Blad på pc og lignende. Grafen under viser utviklingen i antall lesere på nett siden 2010. Rana Blad har det siste året mistet nesten en av fem lesere det siste året – fra 16.000 daglige lesere på nett til 13.000. Helgelendingen har faktisk gått litt opp(!) – fra 10.000 til 11.000.

Nettlesere

Ser vi på utviklingen i lesertall for papiravisene, har Rana Blad mistet nesten en av fem lesere på ett år også her – 23.000 i undersøkelsen på samme tid i fjor har nå blitt til 19.000 daglige lesere. Hos Helgelendingen er fallet på fem prosent, fra 19.000 til 18.000. Helgelands Blad skiller seg her ut med økning(!) i antall papirlesere. Grafen under viser utviklingen i antall lesere av papirutgaven siden 2008.

Papirlesere 2015

ANDRE OM TALLENE:

Hva vi snakker om når vi snakker om reklame maskert som journalistikk og trusselen mot den frie presse

Det handler om godt innhold – om å sette leseren i fokus.

Jeg jobbet i aviser, det man nå kaller mediehus, i 17 år. Fra 2007 og fram til jeg skiftet til den mørke siden, markeds- og kommunikasjonsbransjen, like før jul i fjor, med hovedvekt digitalt. Kampen om å få opp de digitale inntektene har jeg derfor vært tett på. I Rana Blad kom vi så langt at vi begynte å tjene penger på nettutgaven – dog litt avhengig av hva man egentlig la i regnestykket. Men man har for lengst innsett at gullalderen er over. De enorme inntektene man har hatt på papir synker fort, og man klarer ikke å hente inn det fallet tross digital økning.

Bannerannonsene har egentlig aldri fungert skikkelig. Annonsørene har ikke hatt tro på dem, leserne har enten ikke brydd seg eller irritert seg kraftig. Det har vært nærmest null utvikling, i mange tilfeller er det nærmest rene “papirannonser” som er lagt på.

Med stor mobilvekst trodde vi på bedre effekt for annonsørene og dermed våre inntekter. Færre annonseplasser, men mer synlige annonser. Det var ikke mulig å overse dem. Irriterende nok for mange lesere.

Med framveksten av ad block – som rett og slett fjerner reklamen fra nettsidene – ute hos leserne, er den tradisjonelle annonsen på nettavisene døden nær.

Vi trodde på videoreklame. Den kunne ikke leserne – jeg kaller dem i denne sammenhengen det, selv om det jo kan være både seere og lyttere – lure seg unna. Men det irriterer leserne når de kanskje må se 30-60 sekunder reklame for å se en kort og av og til ikke veldig bra redaksjonell video. Eller innsendt video.

Vi kan ikke gi fra oss innholdet gratis, sier mediehusene nå. De har aldri gitt det gratis fra seg. Prisen leserne har måttet betale har vært støyen fra reklamen. Men nå ser vi det av alskens mulige pluss-løsninger. Betalingsløsninger. Betalingsmurer. Avisene er i ferd med å gi opp annonsemarkedet digitalt. Det er hos leserne – brukerne – de skal finansiere journalistikken. Når man tar seg betalt for sakene, går besøket på siden ned – det blir færre å vise annonser og reklame til.

De siste par årene har man i tradisjonelle medier snakket mer og mer om content marketing. Så mye at enkelte påpeker at vi egentlig snakker om noe annet, native advertising. La nå den debatten ligge. Om vi kaller det content marketing, native advertising, innholdsmarkedsføring eller sponset innhold er ikke det viktigste i denne sammenheng. (Jeg sier ikke dermed at ord og definisjoner ikke er viktige – mer om content marketing og native advertising kan du lese her.)

Det vi snakker om her er innhold. Det handler om godt innhold. Det handler om å sette leseren i fokus.

Innhold som ikke blokkeres. Innhold som engasjerer og opplyser – og blir spredt. Gode historier. Ikke reklame av typen “dette tilbudet får du hos oss i dette tidsrommet, du må, du må, du må”. Vi må tilføre kunden verdi for å få oppmerksomheten vi ønsker.

Da Nordlys og Eide Handel traff tidsånden perfekt før jul i fjor, var det fordi de hjalp leserne til å lage bedre mat. Hvem vil ikke i desember finne ut av hvordan man tilbereder julematen best mulig? Eide Handels mål var å selge mer pinnekjøtt og lutefisk, men i stedet for å lage den tradisjonelle annonsen laget man saker og videoer som med litt justering fint kunne vært gjort journalistisk. Gjennom å bruke sin kunnskap Eide Handel sine potensielle kunder noe som hadde verdi for dem. Virkningen var formidabel med en voldsom spredning og markedsføringspris. Eide Handel hadde allerede et bra omdømme, men de forsterket og utviklet sin merkevare.

Her bør jeg vel for ordens skyld legge til at jeg i min ungdom både jobbet som kassadame i Eide Handel og frilanset for Nordlys.

I forbindelse med lanseringen av kinofilmen Bølgen kunne vi i VG lese Cloud Media Services engasjerende gjengivelse av de faktiske hendelsene som inspirerte filmen. Så velskrevet, så interessant at den fint kunne vært en redaksjonell sak.

Det er så likt at det skremmer mange journalister, mediekritikere og bekymrede aviselskere (ja, de finnes!). Det er en trussel mot en fri og uavhengig presse. Den bryter ned det klare skillet mellom marked og fri journalistikk. Man stjeler journalistisk utforming og virkemidler. Man legger journalistisk troverdighet ut for salg. Man maskerer reklame som journalistikk.

Enkelte av kritikerne kan mistenkes for å tro at dette er noe som ikke vil eksistere om ikke avisene gir det plass. Sånn er det selvsagt ikke. Avisene er interessante på grunn av deres sterke posisjon blant leserne og den distribusjonskraften de har. Men de er ikke nødvendige. Det aller, aller viktigste er innholdet. Det er det som avgjør hvor vellykket markedsføringen er – og godt innhold spres uavhengig av hvem som er (tydelig) avsender.

Det er selvsagt en god mulighet for at innholdsmarkedsføring kan gå ut over avisenes troverdighet. Det er et ansvar de selv må ta. Det må skilles tydelig mellom hva som er fri journalistikk og hva som er betalt for av andre. Gjøres det, er det helt uproblematisk. Så enkelt – og så vanskelig – er det.

Innholdsmarkedsføring kan ligne journalistikk, men det er det ikke. Det ligner fordi det er godt innhold. Men journalistene kan ikke ha enerett på å lage godt innhold. Journalistene kan ikke ha enerett på å sette leseren i fokus.

Det man har sett, er at mange av sakene som er innholdsmarkedsføring er blant de mest leste sakene hos avisene som har testet dette. Fordi godt innhold fenger.

For de bedriftene som velger å kjøpe seg plass hos en avis, er det også verdt å merke seg at dette er saker som aldri blir lagt bak noen betalingsmur. Maksimal spredning er målet. For avsender og for avisene.

Innholdsmarkedsføring har eksistert siden 1800-tallet. Det kan vanskelig sies å ha vært noen trussel for den frie pressen.

Det er innholdsmarkedsføring vi i Mye i media driver med når vi lager et magasin som Bergtatt for Mineralklynge Nord eller Bo & Lev for Mobo Helgeland og Mosjøen og Omegn BBL – eller Monsterbloggeren som vi gjorde for Nordland Teater i forbindelse med at de satte opp Frankenstein.

Nå er innholdsmarkedsføring i ferd med å innta nettavisene for fullt. Det bør gå bra, det også.

Dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon – for annonsørene, for avisene og, ikke minst, for leserne.

Tre av ti papirlesere borte på fire år

Det går fort nå. I 2011 hadde Rana Blad 27 000 daglige lesere av papiravisen. Fire år senere er det tallet 19 000. 8000 lesere har forsvunnet på bare fire år.

Det vil si at (så å si) hver tredje leser har av en eller annen grunn sluttet å lese papiravisen. Og enda verre – halvparten av det fallet har kommet i løpet av det siste året.

I dag ble nemlig lesertallene som fanges inn av TNS Gallup for Mediebedriftene presentert. De presenteres to ganger i året – i februar og i september. I september i fjor viste undersøkelsen at Rana Blad hadde 23 000 daglige lesere i første halvdel i 2014. Det betyr et fall på 17 prosent på ett år! Fallet på landsbasis fra 2014 til 2015 var 10 prosent.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 - to undersøkelser i året.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 – to undersøkelser i året.

Det er et heftig fall – særlig siden det kombineres med at Rana Blad nå for første gang går tilbake digitalt. Det henger selvsagt sammen med innføringen av aID i februar. Det er helt opplagt at man mister lesere når man begynner å ta seg betalt for mer av det stoffet man lager.

Rana Blad har mistet 2000 lesere på nett/desktop siden samme undersøkelse i fjor (og siden undersøkelsen som ble publisert i februar). I fjor ble ikke mobilleserne målt, men sammenligner vi med februartallene har Rana Blad mistet 1000 daglige lesere på mobil.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Totalt – på papir, nett og mobil – har Rana Blad 26 000 daglige lesere, det laveste på sju år. Det er 1000 færre enn i fjor. Men da ble som sagt mobil ikke inkludert. Ser vi på lesere av papir- og desktop-utgaven i år – som er det sammenlignbare tallet med fjorårets 27 000 – er det 25 000, og altså en tilbakegang på 2000.

Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt hevder de er i en helt annen situasjon nå. Og de har unektelig hatt en fin utvikling i registrerte aID-brukere, ifølge seg selv fra i underkant av 2000 til drøyt 8000 nå. Det har en klar verdi i seg selv. Men det er ikke noe holdepunkt for at det bidrar til høyere trafikk, eller flere lesere om du vil. I ukene etter aID-innføringen hadde Rana Blad mellom 10 000 og 13 000 unike brukere daglig på desktop. De siste ukene har de stort sett hatt under 10 000 unike brukere. I uke 38 hadde de 10 162, det var første gang over 10 000 på 13 uker. Utviklingen har vært omtrent lik på mobil. Du kan selv sjekke ut disse tallene på tnslistene.no.

Rana Blad skal ha skryt for å ha publisert en artikkel om lesertallene digitalt. Det har – i skrivende stund – ingen av de andre helgelandsavisene funnet bryet verdt.

Selv om mobil for første gang er med i år, går samtlige aviser på Helgeland tilbake i totalt antall lesere. Helgelendingen fra 27 000 i samme undersøkelse i fjor til 24 000 i år, Brønnøysunds Avis og Helgelands Blad begge fra 15 000 til 14 000.

Helgelendingen har i de tallene som jeg har aldri vært så lavt i antall lesere totalt tidligere, heller ikke Helgelands Blad.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Helgelendingen har i likhet med Rana Blad mistet 4000 daglige papirlesere det siste året. Med 18 000 daglige lesere av papirutgaven har de opplevd en nedgang på 18 prosent fra i fjor.

Oppsummert:

  • Fallet på papir går fort nå. Bare på det siste året har de to største helgelandsavisene mistet nesten en av fem papirlesere. På de fire siste årene har tre av ti lesere forsvunnet for Rana Blads del. Annonsører når altså langt færre på papir enn de gjorde for kun kort tid siden.
  • For første gang går også antall digitale lesere ned. For de andre helgelandsavisene begynte den nedturen allerede i fjor, mens Rana Blad først fikk den i år. Innføringen av betalingsmuren aID – som også Helgelendingen lanserte i februar i år – kan nok ha sitt å si. Det gir høyere brukerinntekter, men betyr at man ikke når ut med bannerannonser i like stor grad som før (bannerannonsene har også andre utfordringer som jeg skal komme tilbake senere). Det betyr dog ikke at man ikke bør bruke penger på markedsføring digitalt – det skal jeg også komme tilbake til senere.

Digital utvikling på Helgeland

Etter forespørsel fra oppdragsgiver skal jeg i morgen snakke litt om avisene på Helgeland og deres utvikling de siste årene, spesielt knyttet til opplags- og lesertall. I den forbindelse har jeg også sett på utviklingen i unike brukere så langt i år for de avisene på Helgeland som figurerer på TNS-listene – det vil si Rana Blad, Helgelendingen og Brønnøysunds Avis.

Da jeg for åtte år siden startet å jobbe mer eller mindre fulltid digitalt i Rana Blad, var vi omtrent jevnstore med Helgelendingen på nett. Siden har Rana Blads digitale utvikling vært langt bedre. I dag er Rana Blad på desktop – altså pc/Mac – 50 prosent større enn Helgelendingen i antall unike brukere. På mobil er Rana Blad nesten dobbelt så store.

Faktisk er Rana Blad på mobil nå like stor som Helgelendingen på nett/desktop. Mens Rana Blad i 2015 har et snitt på 7957 unike brukere daglig på mobil, har Helgelendingen et snitt på desktop på 8017 unike brukere daglig.

Og ikke bare er Rana Blad størst både på desktop og mobil – andelen mobilbrukere i forhold til desktopbrukere er høyest for Rana Blad. Et tall på 100 prosent vil si at man har like mange brukere på mobil som desktop. Rana Blad har 66 prosent, Helgelendingen 55 prosent og Brønnøysunds Avis 53 prosent.

Ser vi på antall unike brukere på desktop så har Rana Blad så langt i år et snitt på 12073 unike brukere daglig, Helgelendingen 8017 og Brønnøysunds Avis 5486. Grafen under viser utviklingen uke for uke:

UB desktop

Vi ser at både Rana Blad og Helgelendingen har trafikktopper i uke 6 og 7. I uke 6 innførte avisene betalingsmur, såkalt aID. Vi ser at etter innføringen har trafikken naturlig nok falt noe – den er stort sett under snittet. Den store dippen for alle avisene i uke 14 skyldes påsken, en tradisjonelt rolig trafikkuke.

På mobil har Rana Blad så langt i år et snitt på 7957 unike brukere daglig som nevnt. Helgelendingen har et snitt på 4408, mens Brønnøysunds Avis har 2897 daglige brukere. Grafen under viser utviklingen uke for uke:

UB Mobil

Igjen ser vi at trafikken faller etter innføring av betalingsmur. Vi ser også her effekten av påskeuka, men Helgelendingens trafikk har faktisk falt enda mer etter påsken.

Du må ikke finne på å tro på dette tallet

Jeg hadde lyst til å title med “Petter, du lyver”, men jeg har ikke dekning for det. Det kan hende han faktisk ikke vet bedre. Uansett må du ikke tro på tallet Helgelendingen og sjefredaktør Petter Stocke-Nicolaisen presenterer.
Tirsdag ble de siste opplags- og lesertallene presentert, den såkalte Forbruker & Media-undersøkelsen gjort av TNS Gallup. Avisens lesertall måles på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

De fleste avisene omtaler disse tallene. Mange viser stor kreativitet i presentasjonen. Relativt middels tall blir framstilt som grunnlag for jubel. Har ikke sett så mange kaker i år, men det er mulig de var der igjen. Jeg har selv vært med på dette noen ganger. I Rana Blad mener jeg vi prøvde å være edruelige og få fram de faktiske forhold, og ikke minst prøvde å vise utvikling over tid. Det går for eksempel an å vise til saken jeg skrev for Rana Blad i fjor på denne tiden, “Så kom nedturen…”. Også i år forholder Rana Blad seg i hvert fall til fakta og tall man kan feste en viss lit til. De bare unnlater å nevne opplagstallene, som ikke er utpreget oppløftende, og har ikke referanser bakover i tid for å vise hvor gode eller dårlige årets tall er. 28.000 leser Rana Blad hver dag. Det er 1.000 færre enn i samme undersøkelse i fjor – selv om mobil er tatt med nå i motsetning til da.
MISTER LESERE
Situasjonen er langt verre sør for Korgfjellet. Her er faktisk lesertallene dramatisk dårlige. På ett år har de mistet en av fem papiravislesere og en av tre nettlesere! Men gladsak? Det får de til!
“Stadig flere digitale lesere” er tittelen. “Hver dag leser 16.000 helgelendinger Helgelendingen på digitale plattformer. Det er flere enn noen sinne.” Det første er direkte feil. Det andre kan godt stemme, men det er neppe dekning for det i disse tallene.
Dette er saker som ikke er veldig interessante for den jevne leser. Det er aller mest interessant for oss som jobber eller har jobbet i bransjen, og følger med på trendene. Hvorfor skriver avisene om dette? Det er nærliggende å tro at man skriver dette for annonsørene – “se hvor bredt du når ut med oss”. Det er derfor det er viktig å få fram at du ikke må tro på at 16.000 helgelendinger leser Helgelendingen digitalt hver dag.
Det Stocke-Nicolaisen har gjort, er rett og slett å legge sammen antall nettlesere – det katastrofalt lave 10.000 daglige lesere – med det stadig økende antall mobillesere, nå målt til 6.000 daglige lesere.
Det virker jo ikke så galt. Men det er akkurat det det er.
FLERE DIGITALT?
For å vise det, skal vi dra denne regnemetoden helt ut. Daglig er det per nå 19.000 som leser Helgelendingens papiravis. Det er 10.000 færre enn for bare seks år siden. Men la oss nå se hvor mange som leser avisa enten på papir, nett/desktop eller mobil. Da legger vi disse 19.000 papirleserne til Stocke-Nikolaisens 16.000 digitallesere og får 35.000 Helgelendingen-lesere totalt. For Rana Blad ville det vært 24.000 digitale lesere og 47.000 lesere totalt!
Nå har det seg slik at i F&M-tallene, har man målt nettopp hvor mange som leser Helgelendingen daglig – på en eller flere plattformer. Dette tallet er 25.000. Betraktelig lavere, altså. Rana Blads totaltall er for øvrig 28.000.
Dette er fordi man måler unike lesere, og det finnes faktisk noen som leser avisen på flere plattformer. Man regnet i fjor høst med at 17 prosent av mobilleserne var unike, altså sånne som kun leser mobil og kommer på toppen av papir- og nettleserne. Det er nærliggende å tro at dette tallet kan være høyere hvis vi holder papir utenom, og kun måler digitale lesere. La oss klinke til og si at halvparten av mobilleserne i denne sammenheng er unike. I et slikt regnestykke vil Helgelendingen ha 13.000 digitale lesere daglig.
I fjorårets undersøkelse på samme tid, da mobil ikke ble mål, hadde Helgelendingen 14.000 nettlesere.
Det kan nok stemme at de har flere digitale lesere enn noen gang tidligere, men jeg ville ikke bannet på det basert på disse tallene.
UTVIKLINGEN
Jeg har sett litt på utviklingen i både opplags- og lesertall for helgelandsavisene de siste årene. Vi kan begynne med opplagstallene. Her presenterte ikke MBL noen sammenligning med tidligere år, slik de pleier å gjøre. Dette er fordi man måler digitalt opplag litt annerledes enn tidligere, og det hevdes at disse tallene ikke kan sammenlignes. Jeg har likevel valgt å ta med godkjent nettoopplag for 2014 med godkjent nettoopplag med tidligere år. Dette er det som i mine øyne er nærmest å si noe fornuftig om utviklingen.
Avisa Hemnes har sammenlignet tidligere års godkjent nettoopplag – som inkluderte digitale abonnementer – med 2014s godkjente papiropplag. Her melder de blant annet at Rana Blad har hatt en opplagsnedgang på over 16 prosent. Dette blir helt feil. For Rana Blads del vet jeg at det i digitalt opplag var snakk om flere hundre i 2013, så opplagsfallet på papir må være lavere enn 16 prosent.
I en kommentar i denne saken, hevder Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt at papiropplaget i 2013 var 8418, og at nedgangen i 2014 dermed var på 272 eller 3,2 prosent. Dette betyr i så fall som Avisa Hemnes-redaktør Knut Martinsen påpeker at digitalt opplag gikk ned 8,5 prosent. Det kan ikke være bra i den digitale tidsalder.
Avisa Hemnes er i opplagssammenheng kjerringa mot strømmen, og øker opplaget fra 2013 til 2014. For de andre fortsetter nedgangen. Under kan du se utviklingen de siste ti år:

opplag

Ser vi på lesertallene, faller ikke overraskende papirtallene – til dels dramatisk. Her finnes det ikke tall for Avisa Hemnes, etter det jeg kjenner til. Oversikten viser tall fra 2008 og framover, to undersøkelser i året.

lesere papir

Vi ser at spesielt for Helgelendingen og Helgelands Blad går det bratt nedover. Det i seg selv er ingen krise, så lenge man henter dem inn digitalt.
Slik har utviklingen i antall nettlesere vært:

lesere nett

Igjen ser vi dramatiske tall for Helgelendingen. Rana Blad er den eneste avisa på Helgeland som holder stand.
I årets undersøkelse er mobillesingen for første gang målt for helgelandsaviser. Rana Blad har 8.000 daglige lesere på mobil, Helgelendingen 6.000 og Brønnøysunds Avis 3.000.
Siste graf viser utviklingen i antall lesere totalt. Før 2010 inkluderer dette kun papirlesere. For Rana Blad og Helgelendingen har jeg beregnet et totaltall for 2010, for dette tallet har jeg ikke klart å finne. Si gjerne fra hvis du vet det finnes noen plass. For 2011 er det også beregnet et totaltall for Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis, siden de fra dette året også fikk målt nettlesere. Fra 2012 er det de offisielle totaltallene fra F&M-undersøkelsen som vises. Fra 2015 er mobil inkludert her.

lesere totalt

Utvikling i digitale lesertall

Ingen selvfølge med økende lesertall på nett lenger. Ranablad.no ligger fortsatt stabilt på 16.000 daglige lesere ifølge Mediebedriftenes tall, og har med det den klart beste digitale utviklingen på Helgeland. Helgeland Arbeiderblad ned 3.000 siden samme måling i fjor til 11.000, Helgelands Blad ned 2.000 til 6.000 og Brønnøysunds Avis ned 1.000 til 7.000. I Nordland er det kun Avisa Nordland som går fram. Lenger nord er det litt lysere tider, med oppgang for Finnmarken, Finnmark Dagblad, Framtid i Nord og Nordlys. Det som er litt synd er at mobiltrafikken fortsatt ikke måles. Den utgjør for alle en stadig større del av trafikken.
Du kan se alle lesertall her.