Ingen digital vekst

Etter en voldsom digital opplagsøkning i 2015, stoppet det opp for helgelandsavisene i fjor.

I dag, tirsdag, ble de ferske opplags- og lesertallene (Forbruker & Media) for 2016 presentert. Og der det for mange er oppløftende tall, Avisa Nordland opplever for første gang i sin relativt korte levetid opplagsøkning, 48 av 62 Amedia-aviser går opp og økning for totalt 40 prosent av avisene, for å nevne noe. Det er det digitale opplaget som øker, og for mange bidrar til at det også blir økning totalt selv om papiropplaget fortsetter å gå ned.

På Helgeland er det kun Avisa Hemnes som opplever økning i opplaget. En økning på 9 til 1561 utgjør en vekst på en halv prosent sammenlignet med 2015. En bekreftelse på at avisa har funnet sin plass og er populær blant hemnesværingene. Digitalt er de fortsatt en miniputt, men et digitalt opplag på 12 er i hvert fall 300 prosent høyere enn året før.

Amedia-avisene på Helgeland må begge tåle en nedgang i opplag – 46 (0,5 prosent) i Rana Blad og 258 (3,7 prosent) i Helgelendingen. Rana Blad forklarer dette med Kvikkas og problemene med lørdagsdistribusjonen. Det som er spesielt er at de etter en voldsom digital vekst fra 2014 til 2015 har bremset helt opp. Rana Blad øker riktignok fra et digitalt opplag på 8.767 i 2015 til 8.769 i 2016, men det utgjør ikke mer enn 0,02 prosent. Helgelendingens digitale opplag går ned med 3,4 prosent til 6.614.

Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad forklarer nedgangen med at deres dekningsområde er redusert. “Helgelendingen dekker ikke lenger Sør-Helgeland med en befolkning på rundt 11.000. Det er helt naturlig at det slår ut på opplagstallene. Ser vi bak tallene og på utviklingen kommunevis i Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal har vi opplagsvekst” sier Glad til sin egen avis.

Brønnøysunds Avis hadde i 2016 et totalt opplag på 3442 (-4,9%), mens Helgelands Blads tall ble 4208 (-3,0%).

Rana Blads papiropplag er etter en nedgang på 404 på 7.379, mens Helgelendingen etter en nedgang på 518 har bikket under 6.000 og har nå 5.615.

Grafen under viser opplagsutviklingen for helgelandsavisene siden 2005. Fra og med 2014 ble beregningen av opplag endret, slik at tallene fra før og etter dette ikke er helt sammenlignbare.

Opplag 2005-2017

Lesertallene er heller ikke lystig lesning. Også her har man endret beregningen. Fra og med den andre av de to årlige undersøkelsene i fjor, ble vektingen endret – slik at lesertall fram til og med den første undersøkelsen i fjor ikke er direkte sammenlignbare med årets tall.

Fra undersøkelsen i fjor høst ligger Rana Blad stabilt på 25.000 daglige lesere totalt – altså på minst en plattform. Brønnøysunds Avis går ned fra 12.000 til 11.000, Helgelands Blad fra 14.000 til 13.000 og Helgelendingen fra 22.000 til 20.000 (9 prosent).

Sammenligner vi med tidligere undersøkelser, er fallet enda verre. Grafen under viser utviklingen i totale lesertall.

Lesertall totalt

Det er ingen nyhet at færre leser papirutgavene, og den utviklingen ser vi fortsetter. Mens Helgelendingen i den andre undersøkelsen i 2009 var oppe i hele 30.000 daglige papirlesere, har de nå 13.000 – antall papirlesere er altså mer enn halvert i denne perioden. Rana Blad har gått fra en topp på 28.000 daglige lesere rundt samme tidspunkt til 18.000 i dag.

Papirlesing

Utviklingen på desktop:

Nett

På mobil ligger Rana Blad stabilt på 8.000 daglige lesere, mens de andre avisene på Helgeland opplever en aldri så liten økning fra forrige undersøkelse. Verdt å merke seg at Helgelendingen som går så tilbake på andre fronter, har økt med 2.000 daglige lesere siden samme undersøkelse i fjor.

Mobil

Advertisements

Løvdahl vs. Løvdahl

Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl i 2010 da et Der Untergang-klipp ble brukt som om Hitler var Løvdahl: “Dette er et absolutt lavmål. Jeg har en stor toleransegrense, men når man bruker hitlerbegrep og en slik språkbruk, er denne grensen passert for lengst.”
Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl i 2014 når en MON-ansatt sammenligner Kai Henriksen og Henrik Johansen med Putin: ” Dere har lenge lagt til rette for disse ukritiske debattene. Da får Snorre Lund selvfølgelig delta. Jeg har sett mange i disse debattene som burde moderere seg.”
NB! Jeg sammenligner med det ikke Putin med Hitler, altså…

Jeg forstår fortsatt ikke hva Brattbakk mener

Ove Brattbakk har skapt storm med sine flyplass-uttalelser til Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad denne uken. Som administrerende direktør i Helgelandskraft, et selskap hvor kommuner som har sagt et klart ja til stor flyplass på Hauan eier 43,35 prosent, har han uttalt tvil om trafikkgrunnlaget for Polarsirkelen Lufthavn og gitt uttrykk for at dagens flyplasstruktur på Helgeland fungerer godt for selskapets bruk. Rana-ordfører Kai Henriksen (Rana eier over 26 prosent av Helgelandskraft) har krevd en forklaring og styreleder Tom Eilertsen har varslet at styret på eget initiativ vil diskutere uttalelsene. De fire HALD-ordførerne – ja, de samme som tre ganger feilaktig har brukt Asplan Viak som sannhetsvitne for hvor billig det er å bygge stor flyplass på Stokka – støtter derimot Brattbakk.
Flere har reagert på at Kai Henriksen har krevd forklaring fra Brattbakk, og mener han må få si sin mening han som andre. Meningsterror, har Helgelands Blad kalt det. Men hva er det Henriksen ønsker forklaring på? Jo, la oss se på hva han sa til Rana Blad:
– Det bør avkreves en forklaring fra administrerende direktør både ovenfor styret og eiere, på hvorfor han går ut med et motsatt bilde av det han tegnet for noen år siden. Etter sju år med arbeid for flyplassen på Hauan, etter at alle innspill er gjort og alle politikere har gjort sine vedtak, så går altså Brattbakk ut med en mening som ikke er i tråd med det han tidligere har uttalt, sa Henriksen.
Den eneste som er inne på at det faktisk er vanskelig å forstå hva Ove Brattbakk mener er altså Kai Henriksen, og det er det han har bedt om forklaring på. Rana Blad har gjort flere forsøk på å få klarhet i Brattbakks uttalelser, men jeg forstår i hvert fall fortsatt ikke hva mannen egentlig mener.
Hva var det han sa i 2009? Jo, Helgeland må få sin store flyplass.
– Vi trenger en storflyplass nå. Få fram beslutningsunderlag for beste lokalisering raskt. Vi har ventet lenge nok, fastslo en utålmodig Ove Brattbakk, som mente man måtte heve seg over kranglinga.
Alternativene på det tidspunktet var Helgeland Lufthavn og Polarsirkelen Lufthavn. Helgelandskraft anså dette som så viktig at de hadde støttet begge prosjektene med 50.000 kroner. Senere har det vist seg at en stor Helgeland Lufthavn ikke er mulig å realisere, mens det er fullt mulig å bygge stor flyplass på Hauan.
Da framstår Brattbakks uttalelser denne uka i et noe merkelig lys. Kan han ikke endre mening? spør du kanskje. Klart man kan endre mening. Men Brattbakk har ikke det. Til Rana Blads papir- og e-avisutgave fredag sier han at han står ved sine uttalelser fra 2009. Det kan ikke forstås annerledes enn at han fortsatt mener en stor flyplass er viktig for Helgeland.
Men det er så mange selvmotsigelser i Brattbakks uttalelser at det fortsatt er vanskelig å vite hva det er han egentlig mener er det beste for Helgeland.
La oss se nærmere på motsigelsene:
1. I 2009 mente Ove Brattbakk at man måtte heve seg over kranglinga. Til Rana Blad fredag sa han at han forventet støy da han uttalte seg til Helgeland Arbeiderblad om sin skepsis til Hauan. Mannen som mente man ikke måtte krangle, bidro altså med vitende og vilje til mer krangling. Det henger ikke på greip, Brattbakk.
2. Til Rana Blad torsdag (også publisert på nett) sa Brattbakk at intervjuet i 2009 “handlet om en felles flyplass for hele Helgeland, mens Hauan blir en flyplass for Mo og Mosjøen og kommer til å få et mye mer begrenset trafikkgrunnlag enn en felles”. Men da Brattbakk uttalte seg positiv til stor flyplass på Helgeland, visste han jo at alternativet til Helgeland Lufthavn var Hauan. Det er jo ikke noe nytt som har kommet fram i løpet av disse fem årene. Når Brattbakk sier at han står for sin uttalelse fra 2009, samtidig som han nå sier at Hauan får et for begrenset trafikkgrunnlag slik det er lagt opp, så må han vel da mene at det beste for Helgeland er å bygge stor flyplass på Hauan, legge ned lufhavnene både i Vefsn, Alstahaug og kanskje Brønnøy? Det henger ikke på greip, Brattbakk.
3. Til Rana Blad fredag sier Brattbakk at han håper ranasamfunnet får Hauan (i 2009 håpet han helgelandssamfunnet fikk Hauan hvis det var beste alternativ, en uttalelse han altså fortsatt står ved). En flyplass han mener får for dårlig trafikkgrunnlag hvis bare Røssvoll og Kjærstad legges ned, som han sa til Rana Blad torsdag. Men i fredagsavisa er det viktigste å beholde Kjærstad. Han mener altså Hauan har for dårlig trafikkgrunnlag hvis bare Kjærstad legges ned, men vil likevel ha både Hauan og beholde Kjærstad – altså gjøre trafikkgrunnlaget enda dårligere ifølge han. Hva er det egentlig han mener? Å bygge en liten flyplass på Hauan og beholde dagens struktur? Var det ikke så viktige med stor, da? Det henger ikke på greip, Brattbakk.
4. I 2009 uttalte Brattbakk at det var viktig for Helgeland med en stor flyplass. Til Rana Blad fredag understreker han at det han nå har uttalt seg om er Helgelandskrafts behov for sine ansattes tjenestereiser. Han vil ikke uttale seg om hva som er best i et samfunnsmessig perspektiv – det har vi for eksempel politikere til å gjøre. Det han kunne gjøre i 2009 – og som han fortsatt står for – kan han altså ikke gjøre i 2014. Det henger ikke på greip, Brattbakk.
Selv om Ove Brattbakk sier han står for sine uttalelser i 2009, er det vanskelig å oppfatte at han faktisk gjør det. Han er i så fall ikke den første som har snudd.
– Hvis Elsfjord er den beste løsningen samles vi om den, er Mo best, går vi inn for den. Det viktigste er å få et best mulig tilbud for hele Helgeland, sa Helgeland Lufthavns Bjørn Larsen under et besøk i Grane kommunestyre (Helgeland Arbeiderblad 27. juni 2008).
Vefsn-ordfører Jann Arne Løvdahl var heller ikke snauere enn at han sa at hvis alternativet om en ny flyplass i Elsfjord ikke holdt mål, ville han gå inn for Rana med alle krefter.
Er det noen som har sett dem jobbe for Hauan etter at Helgeland Lufthavn nok en gang måtte skrinlegges? Det later til at det er ganske greit å løpe fra sine ord i Vefsn. Man kan til og med få skryt for det.

Flyplasslære

Skrev en Ke de går i Rana Blad her for en stund siden, som på en måte er aktuell igjen.

Men altså, dette skrev jeg:

En gymlærer har svettet litt på det. Siden nyflyplassen, den digre, som alle vet skal bygges omtrent midt på Saltfjellet langt, langt, laaaangt nord for Mo i Rana og dermed oppe i høyden, vil det enormt lange venteoppholdet pluss tiden i sikkerhetskontrollen på flyplassen fungere som høydetrening. Oksygenopptaket skal kunne øke så mye som fem prosent per reise.
– Dette beviser det vi alltid har sagt. Skal vi arrangere OL i Træna i 2022, er vi nødt til å få bygget Polarsirkelen Lufthavn så raskt som mulig, sier Henrik Johansen og Kai Henriksen i en felles uttalelse.
En norsklærer har skrevet Hauan på et ruteark rett ovenfor Kjærstad. Det viser seg at Hauan er kortere å skrive enn Kjærstad. Dette betyr at hvis du kjører til flyplassen og skal informere noen om akkurat det per sms, så tar det kortere tid å skrive Hauan enn Kjærstad. Man bør ikke tekste mens man kjører bil, men om man gjør det vil det altså være tryggere med en ny, diger flyplass på Hauan.
– Dette dokumenterer det vi har sagt hele tiden. Skal vi ha en nullvisjon i trafikken, er vi nødt til å legge ned de utrygge småflyplassene og få bygget Polarsirkelen Lufthavn så fort som mulig, sier Henrik Johansen og Kai Henriksen i en felles uttalelse.
En musikklærer har tatt tubaen med seg på et Norwegian-fly og et Widerøe-fly. Det viser seg at det var like vanskelig å få plass til den i bagasjehylla i begge flyene.
– Dette beviser ingenting av det vi alltid har sagt. Vi vil likevel presisere at det er viktig å få realisert Polarsirkelen Lufthavn så fort som mulig. Det blir tubakonsert ved innsjekkingen på åpningsdagen, sier Henrik Johansen og Kai Henriksen i en felles uttalelse.
– La de små fly komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite fly, skal ikke komme inn i det, uttaler en pensjonert kristendomslærer.
– Men for helvete da. Nå må dere slutte å være så vanskelige. De fremste fagmiljøene i hele landet har regnet på dette, og det viser seg at vi kommer nærmere himmelriket med store enn med små fly, sier Henrik Johansen og Kai Henriksen i en felles uttalelse.

(Publisert i Rana Blad 13. september)

Journalistikkens framtid

Journalistikken er på vikende front. Den taper konkurransen mot sosiale medier og kommentarfelt. Før eller senere havner alle journalister på Nav.
Det hevder i hvert fall Aslak Borgersrud, kjent fra Gatas Parlament, nå nettredaktør i Computerworld. Det vil si, han sa det da han sto for underholdningsinnslaget under den såkalte netthodekonferansen i Oslo sist uke – NONA13. Det går derfor an å hevde han spøker. Men noe alvor ligger bak.
Og det er ikke bare lesere med stor kunnskap og stor fart i sosiale medier. Neida, robotreporterne kommer også.
Medieinvestor David Montgomery har sagt: “We will have to harvest content and publish without human interface”.
Nyhetene er brødet, smøret, framtida og kjærligheten, sier Borgersrud. Men fortsetter: Nyheter kan siteres av andre, indekseres av Google og kortes ned til 140 tegn på Twitter. Svaret? Unikt, plagierbart innhold. Men nei, sier Borgersrud, det fungerer ikke. Se og hør, mener han, har laget så dårlig innhold at det burde være uplagierbart, men likevel har tabloidaviser fulgt etter.
Borgersrud mener svaret er sang. – Man må synge dritten. Det handler ikke om å finne scoopet, men å lage hiten.
Det skaper problemer. I hvert fall med mine musikalske ferdigheter.
Richard Sambrook var en av hovedtalerne på netthodekonferansen. Og han er ikke like negativ til journalistikkens framtid. – Vi trenger nyhetsinstitusjoner. De vil alltid være der, men de vil endres, sier mannen med 30 år bak seg i BBC.
Journalister må bli mer komfortable med tall enn de tradisjonelt har vært. Databehandling blir viktig. Når lesere vet mer enn journalistene, må gode journalister involvere sine lesere. “The social journalist” engasjerer publikum for å finne den beste tilgjengelige versjonen av sannheten, og deler den på overbevisende nye måter, sier Sambrook. Før fikk publikum et ferdig og gjennomarbeidet produkt. Nå står de gjerne ved siden av journalister for å hjelpe dem å finne ut av for eksempel store datamengder.
Det finnes mange nye verktøy som gir fantastiske muligheter for å skape god journalistikk. Men, minner Sambrook om, det økonomiske problemet er ikke løst. Man har en lang vei å gå for å komme fram til en bærekraftig, digital modell.
Kan man tjene penger i en digital mediehverdag? Ja, sier Espen Olsen Langfeldt i VG Mobil. Deres erfaringer fra VG+ er at det er et marked og betalingsvilje for de unike historiene. Man må styrke egenjournalistikken – skape den unike journalistikken som ikke kan kopieres. Uten å gå ut med summer sier han VG har doblet sine brukerinntekter i løpet av ett år. Det handler om å vise fram betalingsjournalistikken også på gratisflatene. Og det handler om analyser. Det handler om å se hvilke saker som selger, hvilke som blir mye lest.
Men, sier han, trafikkutløsende er ikke det samme som betalingsutløsende.
Det ser vi også lokalt. Politinotisene på nett blir alltid blant de mest leste sakene, men det er neppe noe vi kunne tatt oss betalt for.
Vi bruker mye tid på å se hvilke saker som blir mye lest hos oss – både i sanntid og i etterkant. Vi prøver ut ulike titler og ser hva som fungerer best. Og vi har etter hvert en relativt god oversikt over hvilke saker som treffer leserne, og hvilke som ikke gjør det. Når det er sagt, vi blir ofte overrasket også.
Også undersøkelser i vårt konsern, Amedia, tyder på at betalingsviljen blant leserne er økende. Arne Krumsviks netthodeundersøkelse viser at skepsisen mot brukerbetaling blant dem som jobber digitalt er synkende.
Kommer brukerbetaling på Ranablad.no? Ingen konkrete planer foreløpig, men skal man lage journalistikk må man ha inntekter. Stadig flere Amedia-aviser prøver seg nå med ulike betalingsløsninger. Vi har fordelen av å kunne se an hva som fungerer og ikke fungerer.
I mellomtiden lager vi så god journalistiske produkter som vi kan – både på papir og digitalt.

Nå vil de ha fremmedkarer på besøk

De er ikke så glad i fremmedkarer, der midt i Norge. Har i hvert fall ikke vært det.
Ved stiftelsen av Helgeland Lufthavn hadde en fremmedkar lurt seg inn på aksjonærmøtet. Sånt ble ikke godt mottatt, og det ble selvfølgelig avissak. «Bråk om fremmedkar i flyplassmøte» var tittelen hos vår søsteravis sør for Korgfjellet. Det førte spontant til opprettelsen av Facebook-gruppa «Skumle fremmedkarer i Mosjøen».
Det skulle ta omtrent fire år før fremmedkarer i Mosjøen skapte samme oppstandelse. Rana Blad sendte vår journalist Viktor Leeds Høgseth og frilanser Eskil Wie for å intervjue mannen, kvinnen, gutten og jenta i gata om ny flyplass i Mo i Rana og nedleggelse av flyplassen i Mosjøen. Det ble en fin videosak der vefsningene ga beskjed om at de ville beholde Kjærstad – en sak som var blant våre aller mest populære på nett to dager på rad. Sjeldent. Selv for flyplassaker.
Den uskyldige kjøreturen skapte mer oppmerksomhet enn vi så for oss. Det ble både leder- og en forsøksvis morsom kommentartikkel i Helgeland Arbeiderblad av det. Fremmedkarer var fortsatt ikke velkommen, må vite.
Men noe positivt var det da i kortlederen om vårt besøk. «Det er prisverdig at Rana Blad løfter blikket og ser at Helgeland er mer enn Rana» sto det blant annet. Det er vanskelig å lese annerledes enn at avisen nå anerkjenner Rana som en del av Helgeland. Det er da noe.
Likevel er det overraskende å registrere at vefsningene nå vil ønske fremmedkarer velkommen. Turisme trekkes ofte fram som en næring det bør satses på i nord, men med Vefsns mistro til fremmedkarer har det sett vanskelig ut midt i Norge.
Når de nå ser for seg å bygge et serveringssted på toppen av Øyfjellet, «Øyfjellet Panorama Restaurant» som tittelen var i HA, er det andre toner. Styreleder i Mosjøen Næringsforening, Håkon N. Johansen, ber næringslivet bli flinkere til å se mulighetene som ligger i vinterturisme.
– Se til Lofoten og Tromsø, der er det utrolig mange japanere, kinesere og amerikanere som kommer for å oppleve nordlyset. Vinterturisme er segment vi må jobbe hardere med lokalt. Rike folk fra Asia vil hit for å oppleve noe nytt og annerledes. Det asiatiske markedet har et kjempepotensial også for oss, sier han.
Da passer det perfekt med en stor flyplass på Helgeland, vel. Og Rana har nå blitt anerkjent som en del av Helgeland.

(Først publisert i Ke de går-spalten i Rana Blad fredag 22. mars.)

Tanker etter cupfinalen

Dette er skrevet som et svar til Egon Holstad og hans blogg “Det hederlige sølvet” – til dels også til noen av kommentarene der. Det kan derfor være på sin plass å lese det først.

Dette innlegget er for øvrig også lagt inn som kommentar der. Anywho, her er noen tanker etter TILs skuffende tap i cupfinalen mot Hødd:
Selvsagt er vi skuffet. Vi er så til de grader skuffet. Denne kampen skulle TIL vunnet, og de ville trolig gjort det i åtte eller kanskje til og med ni av ti tilfeller.
Å snakke om hederlige tap er bare tull. Selvfølgelig svir det for både spillere og lag å tape en cupfinale. At det av den grunn ikke betyr noe at man faktisk kom til den cupfinalen, er like tøvete som å snakke om hederlige tap.

Rett laguttak
Tapet er heller ikke den største nedturen i TILs historie, det er nedrykket. Et nytt nedrykk i 2003 ville trolig betydd at det ville tatt enda lengre tid før vi hadde kunnet kjempe om cupfinaleplass igjen.
Det var selvsagt et sjokk å tape mot Hødd. Men de som i likhet med meg hadde sett lagets kamper mot Haugesund og Brann, skjønte at det var en viss mulighet for at de kunne overraske også mot TIL. Det var ikke tilfeldigheter som sendte Hødd til Ullevaal. Det var gode prestasjoner.
Jeg trodde likevel TIL skulle vinne, og at de skulle vinne greit. Det er likevel vanskelig å peke på hva som skulle vært gjort annerledes. Laguttaket var helt rett, muligens minus keeperplassen – men det avgjorde ikke kampen. Da måtte vi i så fall satt Ørjan Nyland i mål. Koppinen har ikke holdt nivået i den senere tid, mens Bjørck og Ciss har fungert godt som stoppere. Ruben Kristiansen ble i går tatt ut på A-landslaget. Fortsatt noen som mener at det naturlige ville vært å starte med Yndis på venstrebacken? Kara har ikke vært den samme etter at overgang til Belgia ble klar, men jeg skjønner utmerket godt at han fikk starte. Han er av en annen klasse enn alternativene. Årst har heller ikke prestert på et vis som gjorde han selvskreven i noen starteellever.
Det var det beste laget som ble sendt på banen, og de undervurderte ikke Hødd. De virket fokuserte og de tok tak i kampen umiddelbart. Dessverre fikk de ikke uttelling i form av mål tidlig i kampen. Utover i kampen ble det litt for dårlig tempo, hver spiller brukte litt for lang tid med ballen og bevegelsen var heller dårlig. Likevel presterte laget totalt sett ok, og normal sjanseuttelling ville gitt TIL seieren.

Verdt turen
Jeg var i Oslo, og jeg var på Ullevaal. Jeg angrer ikke på det. Oppkjøringen mot kamp var bra, og det var for en som opplevde cupfinale live for første gang fantastisk å være på et fullsatt Ullevaal med det trøkket som var. Følelsen da Ciss utlignet var helt der oppe med noen av de største opplevelsene som TIL-supporter.
Da trodde jeg seieren skulle komme. I stedet ble det tap. Et helt forjævlig irriterende tap som kommer til å plage meg i minst 15-20 år. Det gjør ikke at jeg anser hele helga som bortkastet, Egon. Og nei, jeg er ikke så ofte på Alfheim. Jeg bor 700 kilometer fra Tromsø. Men jeg betaler for og ser hver eneste TIL-kamp på tv. Er jeg hjemme i Tromsø, finner du meg selvsagt på Alfheim når TIL spiller. Jeg har til og med sett noen bortekamper i årenes løp. Billetter, fly og hotell betaler jeg selv. Jeg synes det er kult når underdogen vinner. Skulle det beste laget alltid vinne, hadde fotball ikke vært særlig morsomt. Men jeg synes ikke det er noe morsomt når det går ut over laget i mitt hjerte. Laget som så til de grader styrer mitt humør.
Det betyr ikke at dette kvalifiserer til den pinligste nedturen i TIL-historien. Det betyr ikke at landsdelens største avis bør rydde vekk alle andre saker og trykke en svart forside. Gutan fortjener ikke applaus for det de gjorde på Ullevaal-matta. De fikk det likevel. Fordi de fortjener det for innsatsen de har gjort over flere år. Fordi de trenger vår støtte også når det går dårlig.
I all vår smerte må vi også kunne se framover.