5 ting vi lærte av Aalesund – TIL

  1. Det er K.
  2. Det er R.
  3. Det er I.
  4. Det er S.
  5. Det er E.
Advertisements

5 ting vi lærte av TIL-Rosenborg

Det ble hjemmetap mot Rosenborg (1-2) for første gang på sju år. Surt. Men ikke helsvart. Her er fem ting vi lærte av kampen.

  1. Gudmund Taksdal Kongshavn er verdens beste keeper. Jeg tuller ikke. Han er det. Eller var det i hvert fall i går kveld. En helt vanvittig kamp. Pål André Helland fikk tre sjanser alene med han. Han kunne fått ti til av dem og ennå ikke funnet veien forbi superkeeperen. Redningen på Tore Reginiussens heading var bedre enn Gordon Banks’ mot Pelé. Jeg kan rett og slett ikke forstå at Rosenborg til slutt klarte å få to baller bak han. Fortsetter Kongshavn som dette er han keeperkongen i verden før 2016 er omme. Spiller han kvartparten så godt, er han fortsatt en veldig god norsk keeper.
  2. Sofien Moussa er en målmaskin. Før han kom til Tromsø hadde han scoret 10 mål på cirka en million kamper i Tunisia og Romania. Det luktet ikke akkurat et målfarlig spisskjøp. På 111 minutter TIL-spill har det blitt to mål allerede. Med andre ord trenger han ikke mer enn en drøy omgang på seg for å score. At fyren er et monster som vinner alle baller som befinner seg over bakkenivå skal vi heller ikke kimse av.
  3. Den gode, gamle innsatsen er tilbake. Anført av Moussa var det som å se TIL i gamle dager. En gjeng fotballspillere med nordnorsk tenning og guts som ga Rosenborg juling hele veien. Og innsats får deg langt. Her kunne det fort blitt poeng mot et Rosenborg-lag som framsto som det beste laget TIL har spilt mot i år. Klarer de å mobilisere like mye når de møter lag som Aalesund, Glimt, Start, Stabæk og deres like, bør det bli brukbart med poeng i år.
  4. Overtid er squeaky bum time. TIL lærte det på den harde måten i går. Hadde Rosenborg vunnet om de ikke hadde fått utligningen på overtid av 1. omgang? Det blir spekulasjoner, men jeg tror TIL hadde tatt minst ett poeng om de hadde vært mer opptatt av å mure igjen enn å avgjøre kampen på tampen av første. En god mulighet for Gutan endte i Rosenborg-kontring og Mike Jensen-scoring. Sånn skal det ikke gjøres.
  5. Magnar Ødegaard er den som har hatt størst utvikling siden i fjor. Jeg mente Jostein Gundersen burde satses på i år, etter Ødegaards relativt svake sesong i fjor. Men i årets sesonginnledning har Ødegaard stått fram som TILs beste og jevneste forsvarsspiller – og det i et forsvar som stort sett har fungert godt (Vålerenga-kampen er glemt, selvsagt). Også mot Rosenborg viste Ødegaard at han er mer enn god nok. Ingen truer plassen hans nå.

Digital vekst bremser lite

I går, tirsdag, ble de siste opplags- og lesertallene for norske mediehus presentert. Flere digitale abonnenter har foreløpig ikke bidratt til å dempe fallet noe særlig.

Opplagstallene for 2015 viser at alle avisene på Helgeland går ned. Avisa Hemnes må for første gang tåle nedgang, etter at 1449 i opplag i 2013 ble til 1572 i 2014. Med en nedgang på  1,3 prosent er de nå nede i 1552. Digitalt opplag ble faktisk doblet for den lille lokalavisa, men her er tallene ekstremt små – godkjent digitalt opplag i fjor endte på 4. For Rana Blad og Helgelendingen, som for veldig mange Amedia-aviser over hele landet, er veksten i digitalt opplag intet mindre enn helt enorm. Helgelendingen har en vekst på 786 prosent til 6847 og Rana Blad en vekst på 608 prosent til 8767. Felles for begge er at det digitale opplaget nå er høyere enn papiropplaget.

Men dette gir på ingen måte samme effekt på sluttresultatet – netto opplag i 2015. Rana Blad er faktisk en av bare tre aviser i Nordland der opplagsfallet er lavere for papir isolert enn totalt inkludert både nett og papir. Mens fallet i papiropplaget var på 363, var det totale fallet på 408. Papiropplaget er nå for øvrig under 8000, nærmere bestemt 7783. Helgelendingen hadde et papiropplag på 6133 i fjor, en nedgang på 922 – men her er tilbakegangen noe mindre totalt sett (810).

I grafen under ser du opplagsutviklingen i helgelandsavisene fra 2005. Fra 2014 var det en ny måte å beregne på, slik at tallene er ikke helt sammenlignbare.

opplag 2015

Lesertallene er heller ikke særlig lystig lesing. Her er det ingen tall for Avisa Hemnes. Rana Blad har mistet 3000 lesere det siste året – en av ti har forsvunnet. Totalt har de nå 25.000 daglige lesere på alle plattformer, papir, desktop/web og mobil. Helgelendingen er nest størst på Helgeland med 24.000. Det er ned 1000 lesere fra samme undersøkelse i fjor, en nedgang på fire prosent. Noe av årsaken til lesernedgangen er innføring av betalingsmur, som Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt er inne på. Rana Blad og Helgelendingen innførte begge betalingsløsning i februar i fjor. Helgelands Blad øker faktisk antall lesere fra 14.000 daglige lesere til 15.000, mens Brønnøysunds Avis går ned fra 13.000 til 12.000.

Grafen under viser utviklingen i lesertall fra 2008. Undersøkelsene gjøres to ganger i året. Her er det kun papir fram til 2010, en beregnet total fra 2010 til og med 2011, og offisielle tall fra 2012. Fra i fjor også inkludert antall lesere på mobil.

totale lesertall 2015

Hvor mange lesere avisene har på mobil har kun vært målt i denne undersøkelsen siden i fjor. Her ser vi i grafen som viser utviklingen i antall lesere på mobil siden 2015 at tallene er relativt stabile. Rana Blad er størst med 8000 lesere per dag av mobilutgaven, samme som i undersøkelsen i fjor.

mobile lesere

Så vi ser at innføring av betalingsmurer i hvert fall ikke har ført til noe fall i antall lesere på mobil. Det ser vi derimot at det kan ha gjort når vi ser på tall for desktop/web, altså de som leser Rana Blad på pc og lignende. Grafen under viser utviklingen i antall lesere på nett siden 2010. Rana Blad har det siste året mistet nesten en av fem lesere det siste året – fra 16.000 daglige lesere på nett til 13.000. Helgelendingen har faktisk gått litt opp(!) – fra 10.000 til 11.000.

Nettlesere

Ser vi på utviklingen i lesertall for papiravisene, har Rana Blad mistet nesten en av fem lesere på ett år også her – 23.000 i undersøkelsen på samme tid i fjor har nå blitt til 19.000 daglige lesere. Hos Helgelendingen er fallet på fem prosent, fra 19.000 til 18.000. Helgelands Blad skiller seg her ut med økning(!) i antall papirlesere. Grafen under viser utviklingen i antall lesere av papirutgaven siden 2008.

Papirlesere 2015

ANDRE OM TALLENE:

De 40 beste låtene fra 2015

Ok, jeg har neppe noen fasit. Jeg kan vel ikke akkurat hevde at dette er de 40 beste låtene i verden. Til det har jeg tydeligvis blitt i overkant snever i min musikklytting. Eller kanskje er det bare det at jeg er en gammel dinosaur som egentlig setter mer pris på album enn de enkelte låtene. Det er i hvert fall ingen tvil om at det blir mye norsk musikk, og at mange artister går igjen med flere låter. Men det er greit det. Riktig fint er det. Det er bare å nyte.

Vi kjører like godt prisutdelingen først som sist:

Årets og årets internasjonale låt: Mumford & Sons – Monster

Årets norske, årets nordnorske og årets nordlandske låt: Vidar Vang – Seksogtredve år

Årets album: Vidar Vang – Vårres egen lille krig

Årets albumtittel: Frank Turner – Positive Songs for Negative People

Du finner spillelista her. Trykk play og les videre:)

1. MUMFORD & SONS – MONSTER

Da Mumford & Sons stilte banjoen og basstromma på lydløs, følte jeg meg vel omtrent som Bob Dylan-fansen da han gikk elektrisk. Hva pokker var igjen av Mumford? Hva skulle gjøre dem spesiell? Så jeg trengte tid med Wilder Mind. Men den vokste ved hver gjennomlytt. Ikke minst takket være denne låta. Vi snakker fine saker.

2. VIDAR VANG – SEKSOGTREDVE ÅR

Wilder Mind har vokst på meg, men årets album var det Vidar Vang fra veikrysset Bjerkvik som leverte. Vårres egen lille krig er intet mindre enn en norsk Tunnel of Love. Han skriver godt om slitet i forhold som har vart en stund. Men også om det som er fint, det vi venter på, det vi håper på, det vi holder på. Seksogtredve år treffer så det holder. Ikke minst siden jeg er seksogtredve.

3. LUKE ELLIOT – DRESSED FOR THE OCCASION

Min nye, store musikalske forelskelse. Når jeg lytter til Elliot minnes jeg unge, utforskende musikkdager med Nick Cave og Leonard Cohen. Han ser vanvittig kul ut, og han høres vanvittigere kulere ut.

4. DANIEL KVAMMEN – DU FORTENAR EIN SOM ME

Rare, fantastiske Kvammen. Få han til Mo i Rana, nå da!

5. THE WOMBATS – EMOTICONS

6. PIL & BUE – NEVERMIND

Ingen slik liste er komplett uten Pil & Bue, og endelig kom de med en ny låt her på tampen. Og husk på når du hører dette – de er 1500 ganger bedre når du ser dem live.

7. VIDAR VANG – VÅRRES EGEN LILLE KRIG

8. MUMFORD & SONS – TOMPKINS SQUARE PARK

9. THE DEVIL & THE ALMIGHTY BLUES – DISTANCE

10. VIDAR VANG – Æ OG DU (HER OG NU)

11. FRANK TURNER – THE OPENING ACT OF SPRING

12. DANIEL KVAMMEN – INGEN VEGA UTENOM

13. ELIAS JUNG – SUSPICIOUS EYES

Elias Jung er muligens Norges mest undervurderte artist. Plata Interstate fra 2007 er nok en av de plater jeg har hørt mest på. Sjekk den ut. Men sjekk også ut det nye materialet. Nord-Norge leverer. Vestvågøyværingen fortjener langt mer oppmerksomhet enn han blir til del.

14. KARPE DIEM – LETT Å VÆRE REBELL I KJELLERLEILIGHETEN DIN

Karpe Diem kan man stole på. Leverer alltid kvalitet. Dette er sint og sterkt og på sin plass. Skattepengene mine kan godt gå til dette.

15. LUKE ELLIOT – GET’EM WHILE THEY’RE HOT

16. VIDAR VANG – ETT FORSØK

17. STØV – GATELANGS

Som jeg elsker denne låta. Nydelig tekst. Liker nok den innspilte versjonen bedre enn liveversjonen, men verdt å få med seg den også.

18. FRANK TURNER – GLORIOUS YOU

19. JODDSKI – BJØRN SUNDQUIST

Han far må med. Det er så helvetes inni helvetes klart. Og video laget av den gamle (ja, han er yngre enn meg, da, men du skjønner hva jeg mener) Turdus Musicus-helten Carl Christian Lein Størmer.

20. MORTEN ABEL – FRØKEN VILIKKE

21. LUKE ELLIOT – TROUBLE

22. TØNES – ANTIKKMESSO PÅ FIGGJO

For en skrivegud. Her fint om alt som er søtt og fint i starten, men hvor irriterende alt blir etter hvert.

23. KRIMINELL KUNST – MÅDEN DU SER PÅ MEG

24. DANIEL KVAMMEN – KLOKKESPEL

25. DANIEL KVAMMEN – DAUE FUGLA

26. ELIAS JUNG – ROCKY MOUNTAIN

27. THE MACCABEES – KAMAKURA

Muligens den aller beste låtåpningen i 2015.

28. THE DEVIL AND THE ALMIGHTY BLUES – THE GHOST OF CHARLIE BARRACUDA

29. HJORTENE – NO FUZZ = NO FUN

Danskene i Hjortene var en av sommerens aller største opplevelser. Herre min skaper så gøy det var å se dem live på Bukta. Skittent og rocka. Gi meg mer.

30. LARS VAULAR – RUNAWAY DEATHCAR

31. SIVERT HØYEM – SLEEPWALKING MAN

Norges deiligste stemme er tilbake – og det med en klassisk vakker Høyem-låt.

32. TØNES – DRÅBA I SJØEN

33. ROBAAT – POOR OLD BILLY

Ganske fin låt, ganske rar video.

34. MORTEN ABEL – VOLDSOMT UVÉR

35. KENDRICK LAMAR – KING KUNTA

Denne beskrives best av en av Mo i Ranas største popstjerner gjennom tidene: “Man får et helt nytt ganglag om man har den i ørene.”

36. TØNES – DÅ RUNAR FEKK SKABB

Dette er altså bare så trist…

37. MORTEN ABEL – ANNABELLE

Ja, jeg er en relativt stor Abel-fan. Og man skal verne om sine favoritter.

38. ARIF – LOWKEY

39. TØNES – GREITT Å FÅ BESØG

Geniale Tønes om hvor greit det er å få besøk når det aldeles ikke er greit få besøk.

40. THE DEVIL AND THE ALMIGHTY BLUES – RIVERSIDE

5 ting vi lærte av TIL – Viking

  1. Runar Espejord er den nye pappa Lars. Og Årst og Lange og Rushfeldt. Og Bummen. Og Tore Nilsen og Tor Pedersen. Runar skal sammenlignes med alle tromsøhelter som tenkes kan. Det er ingen tvil lenger. Runar skal spille. Og score. Han kommer til å berge lagets plass i eliteserien på egen hånd.
  2. Vi vant kampen da Marcus Hansson ble skadet. Synd for svensken, selvsagt, og det er sjelden gunstig med skader så tidlig i kampen. Men innbytter Jonas Johansen var blant lagets aller beste spillere. Rolig og klok med ball, og en som virkelig vil TILs beste og legger ned innsatsen som skal til.
  3. TIL er Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Eller omvendt da. For første omgang var skrekkelig. TIL hadde all flaks i hele verden, og med normal uttelling ville Viking ledet med to eller tre mål før TIL i det hele tatt var klar til å ta mentalt avspark. I andre omgang var det et helt annet styrkeforhold mellom lagene. TIL hadde full kontroll bakover, og kriget som isbjørner framover.
  4. TIL har blitt kjempegode på dødball. Kjempegode. Corner er mål har vi lært denne sesongen – for det andre laget. Frispark fra hjørnet av 16-meteren – på den andre banehalvdelen – har vært livsfarlige og gjort hvilepuls til en luksus TIL-supporterne sjelden eller aldri har opplevd. Men nå var vi plutselig bunnsolide på defensiv dødball. Og kjempegode på offensiv dødball. Kjempegode. To mål. Og skummelt hver gang. Ikke rart det til slutt raknet for Iven Austbø som i ren frykt for å sende ballen til innkast skjenket Espejord et spillemål.
  5. Kent-Are Antonsen takler som “Psycho”. Vi har fått vår egen Stuart Pearce. Takler som en villmann. Æ like det.

Hva vi snakker om når vi snakker om reklame maskert som journalistikk og trusselen mot den frie presse

Det handler om godt innhold – om å sette leseren i fokus.

Jeg jobbet i aviser, det man nå kaller mediehus, i 17 år. Fra 2007 og fram til jeg skiftet til den mørke siden, markeds- og kommunikasjonsbransjen, like før jul i fjor, med hovedvekt digitalt. Kampen om å få opp de digitale inntektene har jeg derfor vært tett på. I Rana Blad kom vi så langt at vi begynte å tjene penger på nettutgaven – dog litt avhengig av hva man egentlig la i regnestykket. Men man har for lengst innsett at gullalderen er over. De enorme inntektene man har hatt på papir synker fort, og man klarer ikke å hente inn det fallet tross digital økning.

Bannerannonsene har egentlig aldri fungert skikkelig. Annonsørene har ikke hatt tro på dem, leserne har enten ikke brydd seg eller irritert seg kraftig. Det har vært nærmest null utvikling, i mange tilfeller er det nærmest rene “papirannonser” som er lagt på.

Med stor mobilvekst trodde vi på bedre effekt for annonsørene og dermed våre inntekter. Færre annonseplasser, men mer synlige annonser. Det var ikke mulig å overse dem. Irriterende nok for mange lesere.

Med framveksten av ad block – som rett og slett fjerner reklamen fra nettsidene – ute hos leserne, er den tradisjonelle annonsen på nettavisene døden nær.

Vi trodde på videoreklame. Den kunne ikke leserne – jeg kaller dem i denne sammenhengen det, selv om det jo kan være både seere og lyttere – lure seg unna. Men det irriterer leserne når de kanskje må se 30-60 sekunder reklame for å se en kort og av og til ikke veldig bra redaksjonell video. Eller innsendt video.

Vi kan ikke gi fra oss innholdet gratis, sier mediehusene nå. De har aldri gitt det gratis fra seg. Prisen leserne har måttet betale har vært støyen fra reklamen. Men nå ser vi det av alskens mulige pluss-løsninger. Betalingsløsninger. Betalingsmurer. Avisene er i ferd med å gi opp annonsemarkedet digitalt. Det er hos leserne – brukerne – de skal finansiere journalistikken. Når man tar seg betalt for sakene, går besøket på siden ned – det blir færre å vise annonser og reklame til.

De siste par årene har man i tradisjonelle medier snakket mer og mer om content marketing. Så mye at enkelte påpeker at vi egentlig snakker om noe annet, native advertising. La nå den debatten ligge. Om vi kaller det content marketing, native advertising, innholdsmarkedsføring eller sponset innhold er ikke det viktigste i denne sammenheng. (Jeg sier ikke dermed at ord og definisjoner ikke er viktige – mer om content marketing og native advertising kan du lese her.)

Det vi snakker om her er innhold. Det handler om godt innhold. Det handler om å sette leseren i fokus.

Innhold som ikke blokkeres. Innhold som engasjerer og opplyser – og blir spredt. Gode historier. Ikke reklame av typen “dette tilbudet får du hos oss i dette tidsrommet, du må, du må, du må”. Vi må tilføre kunden verdi for å få oppmerksomheten vi ønsker.

Da Nordlys og Eide Handel traff tidsånden perfekt før jul i fjor, var det fordi de hjalp leserne til å lage bedre mat. Hvem vil ikke i desember finne ut av hvordan man tilbereder julematen best mulig? Eide Handels mål var å selge mer pinnekjøtt og lutefisk, men i stedet for å lage den tradisjonelle annonsen laget man saker og videoer som med litt justering fint kunne vært gjort journalistisk. Gjennom å bruke sin kunnskap Eide Handel sine potensielle kunder noe som hadde verdi for dem. Virkningen var formidabel med en voldsom spredning og markedsføringspris. Eide Handel hadde allerede et bra omdømme, men de forsterket og utviklet sin merkevare.

Her bør jeg vel for ordens skyld legge til at jeg i min ungdom både jobbet som kassadame i Eide Handel og frilanset for Nordlys.

I forbindelse med lanseringen av kinofilmen Bølgen kunne vi i VG lese Cloud Media Services engasjerende gjengivelse av de faktiske hendelsene som inspirerte filmen. Så velskrevet, så interessant at den fint kunne vært en redaksjonell sak.

Det er så likt at det skremmer mange journalister, mediekritikere og bekymrede aviselskere (ja, de finnes!). Det er en trussel mot en fri og uavhengig presse. Den bryter ned det klare skillet mellom marked og fri journalistikk. Man stjeler journalistisk utforming og virkemidler. Man legger journalistisk troverdighet ut for salg. Man maskerer reklame som journalistikk.

Enkelte av kritikerne kan mistenkes for å tro at dette er noe som ikke vil eksistere om ikke avisene gir det plass. Sånn er det selvsagt ikke. Avisene er interessante på grunn av deres sterke posisjon blant leserne og den distribusjonskraften de har. Men de er ikke nødvendige. Det aller, aller viktigste er innholdet. Det er det som avgjør hvor vellykket markedsføringen er – og godt innhold spres uavhengig av hvem som er (tydelig) avsender.

Det er selvsagt en god mulighet for at innholdsmarkedsføring kan gå ut over avisenes troverdighet. Det er et ansvar de selv må ta. Det må skilles tydelig mellom hva som er fri journalistikk og hva som er betalt for av andre. Gjøres det, er det helt uproblematisk. Så enkelt – og så vanskelig – er det.

Innholdsmarkedsføring kan ligne journalistikk, men det er det ikke. Det ligner fordi det er godt innhold. Men journalistene kan ikke ha enerett på å lage godt innhold. Journalistene kan ikke ha enerett på å sette leseren i fokus.

Det man har sett, er at mange av sakene som er innholdsmarkedsføring er blant de mest leste sakene hos avisene som har testet dette. Fordi godt innhold fenger.

For de bedriftene som velger å kjøpe seg plass hos en avis, er det også verdt å merke seg at dette er saker som aldri blir lagt bak noen betalingsmur. Maksimal spredning er målet. For avsender og for avisene.

Innholdsmarkedsføring har eksistert siden 1800-tallet. Det kan vanskelig sies å ha vært noen trussel for den frie pressen.

Det er innholdsmarkedsføring vi i Mye i media driver med når vi lager et magasin som Bergtatt for Mineralklynge Nord eller Bo & Lev for Mobo Helgeland og Mosjøen og Omegn BBL – eller Monsterbloggeren som vi gjorde for Nordland Teater i forbindelse med at de satte opp Frankenstein.

Nå er innholdsmarkedsføring i ferd med å innta nettavisene for fullt. Det bør gå bra, det også.

Dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon – for annonsørene, for avisene og, ikke minst, for leserne.