Ingen digital vekst

Etter en voldsom digital opplagsøkning i 2015, stoppet det opp for helgelandsavisene i fjor.

I dag, tirsdag, ble de ferske opplags- og lesertallene (Forbruker & Media) for 2016 presentert. Og der det for mange er oppløftende tall, Avisa Nordland opplever for første gang i sin relativt korte levetid opplagsøkning, 48 av 62 Amedia-aviser går opp og økning for totalt 40 prosent av avisene, for å nevne noe. Det er det digitale opplaget som øker, og for mange bidrar til at det også blir økning totalt selv om papiropplaget fortsetter å gå ned.

På Helgeland er det kun Avisa Hemnes som opplever økning i opplaget. En økning på 9 til 1561 utgjør en vekst på en halv prosent sammenlignet med 2015. En bekreftelse på at avisa har funnet sin plass og er populær blant hemnesværingene. Digitalt er de fortsatt en miniputt, men et digitalt opplag på 12 er i hvert fall 300 prosent høyere enn året før.

Amedia-avisene på Helgeland må begge tåle en nedgang i opplag – 46 (0,5 prosent) i Rana Blad og 258 (3,7 prosent) i Helgelendingen. Rana Blad forklarer dette med Kvikkas og problemene med lørdagsdistribusjonen. Det som er spesielt er at de etter en voldsom digital vekst fra 2014 til 2015 har bremset helt opp. Rana Blad øker riktignok fra et digitalt opplag på 8.767 i 2015 til 8.769 i 2016, men det utgjør ikke mer enn 0,02 prosent. Helgelendingens digitale opplag går ned med 3,4 prosent til 6.614.

Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad forklarer nedgangen med at deres dekningsområde er redusert. “Helgelendingen dekker ikke lenger Sør-Helgeland med en befolkning på rundt 11.000. Det er helt naturlig at det slår ut på opplagstallene. Ser vi bak tallene og på utviklingen kommunevis i Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal har vi opplagsvekst” sier Glad til sin egen avis.

Brønnøysunds Avis hadde i 2016 et totalt opplag på 3442 (-4,9%), mens Helgelands Blads tall ble 4208 (-3,0%).

Rana Blads papiropplag er etter en nedgang på 404 på 7.379, mens Helgelendingen etter en nedgang på 518 har bikket under 6.000 og har nå 5.615.

Grafen under viser opplagsutviklingen for helgelandsavisene siden 2005. Fra og med 2014 ble beregningen av opplag endret, slik at tallene fra før og etter dette ikke er helt sammenlignbare.

Opplag 2005-2017

Lesertallene er heller ikke lystig lesning. Også her har man endret beregningen. Fra og med den andre av de to årlige undersøkelsene i fjor, ble vektingen endret – slik at lesertall fram til og med den første undersøkelsen i fjor ikke er direkte sammenlignbare med årets tall.

Fra undersøkelsen i fjor høst ligger Rana Blad stabilt på 25.000 daglige lesere totalt – altså på minst en plattform. Brønnøysunds Avis går ned fra 12.000 til 11.000, Helgelands Blad fra 14.000 til 13.000 og Helgelendingen fra 22.000 til 20.000 (9 prosent).

Sammenligner vi med tidligere undersøkelser, er fallet enda verre. Grafen under viser utviklingen i totale lesertall.

Lesertall totalt

Det er ingen nyhet at færre leser papirutgavene, og den utviklingen ser vi fortsetter. Mens Helgelendingen i den andre undersøkelsen i 2009 var oppe i hele 30.000 daglige papirlesere, har de nå 13.000 – antall papirlesere er altså mer enn halvert i denne perioden. Rana Blad har gått fra en topp på 28.000 daglige lesere rundt samme tidspunkt til 18.000 i dag.

Papirlesing

Utviklingen på desktop:

Nett

På mobil ligger Rana Blad stabilt på 8.000 daglige lesere, mens de andre avisene på Helgeland opplever en aldri så liten økning fra forrige undersøkelse. Verdt å merke seg at Helgelendingen som går så tilbake på andre fronter, har økt med 2.000 daglige lesere siden samme undersøkelse i fjor.

Mobil

Advertisements

Du må ikke finne på å tro på dette tallet

Jeg hadde lyst til å title med “Petter, du lyver”, men jeg har ikke dekning for det. Det kan hende han faktisk ikke vet bedre. Uansett må du ikke tro på tallet Helgelendingen og sjefredaktør Petter Stocke-Nicolaisen presenterer.
Tirsdag ble de siste opplags- og lesertallene presentert, den såkalte Forbruker & Media-undersøkelsen gjort av TNS Gallup. Avisens lesertall måles på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

De fleste avisene omtaler disse tallene. Mange viser stor kreativitet i presentasjonen. Relativt middels tall blir framstilt som grunnlag for jubel. Har ikke sett så mange kaker i år, men det er mulig de var der igjen. Jeg har selv vært med på dette noen ganger. I Rana Blad mener jeg vi prøvde å være edruelige og få fram de faktiske forhold, og ikke minst prøvde å vise utvikling over tid. Det går for eksempel an å vise til saken jeg skrev for Rana Blad i fjor på denne tiden, “Så kom nedturen…”. Også i år forholder Rana Blad seg i hvert fall til fakta og tall man kan feste en viss lit til. De bare unnlater å nevne opplagstallene, som ikke er utpreget oppløftende, og har ikke referanser bakover i tid for å vise hvor gode eller dårlige årets tall er. 28.000 leser Rana Blad hver dag. Det er 1.000 færre enn i samme undersøkelse i fjor – selv om mobil er tatt med nå i motsetning til da.
MISTER LESERE
Situasjonen er langt verre sør for Korgfjellet. Her er faktisk lesertallene dramatisk dårlige. På ett år har de mistet en av fem papiravislesere og en av tre nettlesere! Men gladsak? Det får de til!
“Stadig flere digitale lesere” er tittelen. “Hver dag leser 16.000 helgelendinger Helgelendingen på digitale plattformer. Det er flere enn noen sinne.” Det første er direkte feil. Det andre kan godt stemme, men det er neppe dekning for det i disse tallene.
Dette er saker som ikke er veldig interessante for den jevne leser. Det er aller mest interessant for oss som jobber eller har jobbet i bransjen, og følger med på trendene. Hvorfor skriver avisene om dette? Det er nærliggende å tro at man skriver dette for annonsørene – “se hvor bredt du når ut med oss”. Det er derfor det er viktig å få fram at du ikke må tro på at 16.000 helgelendinger leser Helgelendingen digitalt hver dag.
Det Stocke-Nicolaisen har gjort, er rett og slett å legge sammen antall nettlesere – det katastrofalt lave 10.000 daglige lesere – med det stadig økende antall mobillesere, nå målt til 6.000 daglige lesere.
Det virker jo ikke så galt. Men det er akkurat det det er.
FLERE DIGITALT?
For å vise det, skal vi dra denne regnemetoden helt ut. Daglig er det per nå 19.000 som leser Helgelendingens papiravis. Det er 10.000 færre enn for bare seks år siden. Men la oss nå se hvor mange som leser avisa enten på papir, nett/desktop eller mobil. Da legger vi disse 19.000 papirleserne til Stocke-Nikolaisens 16.000 digitallesere og får 35.000 Helgelendingen-lesere totalt. For Rana Blad ville det vært 24.000 digitale lesere og 47.000 lesere totalt!
Nå har det seg slik at i F&M-tallene, har man målt nettopp hvor mange som leser Helgelendingen daglig – på en eller flere plattformer. Dette tallet er 25.000. Betraktelig lavere, altså. Rana Blads totaltall er for øvrig 28.000.
Dette er fordi man måler unike lesere, og det finnes faktisk noen som leser avisen på flere plattformer. Man regnet i fjor høst med at 17 prosent av mobilleserne var unike, altså sånne som kun leser mobil og kommer på toppen av papir- og nettleserne. Det er nærliggende å tro at dette tallet kan være høyere hvis vi holder papir utenom, og kun måler digitale lesere. La oss klinke til og si at halvparten av mobilleserne i denne sammenheng er unike. I et slikt regnestykke vil Helgelendingen ha 13.000 digitale lesere daglig.
I fjorårets undersøkelse på samme tid, da mobil ikke ble mål, hadde Helgelendingen 14.000 nettlesere.
Det kan nok stemme at de har flere digitale lesere enn noen gang tidligere, men jeg ville ikke bannet på det basert på disse tallene.
UTVIKLINGEN
Jeg har sett litt på utviklingen i både opplags- og lesertall for helgelandsavisene de siste årene. Vi kan begynne med opplagstallene. Her presenterte ikke MBL noen sammenligning med tidligere år, slik de pleier å gjøre. Dette er fordi man måler digitalt opplag litt annerledes enn tidligere, og det hevdes at disse tallene ikke kan sammenlignes. Jeg har likevel valgt å ta med godkjent nettoopplag for 2014 med godkjent nettoopplag med tidligere år. Dette er det som i mine øyne er nærmest å si noe fornuftig om utviklingen.
Avisa Hemnes har sammenlignet tidligere års godkjent nettoopplag – som inkluderte digitale abonnementer – med 2014s godkjente papiropplag. Her melder de blant annet at Rana Blad har hatt en opplagsnedgang på over 16 prosent. Dette blir helt feil. For Rana Blads del vet jeg at det i digitalt opplag var snakk om flere hundre i 2013, så opplagsfallet på papir må være lavere enn 16 prosent.
I en kommentar i denne saken, hevder Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt at papiropplaget i 2013 var 8418, og at nedgangen i 2014 dermed var på 272 eller 3,2 prosent. Dette betyr i så fall som Avisa Hemnes-redaktør Knut Martinsen påpeker at digitalt opplag gikk ned 8,5 prosent. Det kan ikke være bra i den digitale tidsalder.
Avisa Hemnes er i opplagssammenheng kjerringa mot strømmen, og øker opplaget fra 2013 til 2014. For de andre fortsetter nedgangen. Under kan du se utviklingen de siste ti år:

opplag

Ser vi på lesertallene, faller ikke overraskende papirtallene – til dels dramatisk. Her finnes det ikke tall for Avisa Hemnes, etter det jeg kjenner til. Oversikten viser tall fra 2008 og framover, to undersøkelser i året.

lesere papir

Vi ser at spesielt for Helgelendingen og Helgelands Blad går det bratt nedover. Det i seg selv er ingen krise, så lenge man henter dem inn digitalt.
Slik har utviklingen i antall nettlesere vært:

lesere nett

Igjen ser vi dramatiske tall for Helgelendingen. Rana Blad er den eneste avisa på Helgeland som holder stand.
I årets undersøkelse er mobillesingen for første gang målt for helgelandsaviser. Rana Blad har 8.000 daglige lesere på mobil, Helgelendingen 6.000 og Brønnøysunds Avis 3.000.
Siste graf viser utviklingen i antall lesere totalt. Før 2010 inkluderer dette kun papirlesere. For Rana Blad og Helgelendingen har jeg beregnet et totaltall for 2010, for dette tallet har jeg ikke klart å finne. Si gjerne fra hvis du vet det finnes noen plass. For 2011 er det også beregnet et totaltall for Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis, siden de fra dette året også fikk målt nettlesere. Fra 2012 er det de offisielle totaltallene fra F&M-undersøkelsen som vises. Fra 2015 er mobil inkludert her.

lesere totalt