Tanker etter cupfinalen

Dette er skrevet som et svar til Egon Holstad og hans blogg “Det hederlige sølvet” – til dels også til noen av kommentarene der. Det kan derfor være på sin plass å lese det først.

Dette innlegget er for øvrig også lagt inn som kommentar der. Anywho, her er noen tanker etter TILs skuffende tap i cupfinalen mot Hødd:
Selvsagt er vi skuffet. Vi er så til de grader skuffet. Denne kampen skulle TIL vunnet, og de ville trolig gjort det i åtte eller kanskje til og med ni av ti tilfeller.
Å snakke om hederlige tap er bare tull. Selvfølgelig svir det for både spillere og lag å tape en cupfinale. At det av den grunn ikke betyr noe at man faktisk kom til den cupfinalen, er like tøvete som å snakke om hederlige tap.

Rett laguttak
Tapet er heller ikke den største nedturen i TILs historie, det er nedrykket. Et nytt nedrykk i 2003 ville trolig betydd at det ville tatt enda lengre tid før vi hadde kunnet kjempe om cupfinaleplass igjen.
Det var selvsagt et sjokk å tape mot Hødd. Men de som i likhet med meg hadde sett lagets kamper mot Haugesund og Brann, skjønte at det var en viss mulighet for at de kunne overraske også mot TIL. Det var ikke tilfeldigheter som sendte Hødd til Ullevaal. Det var gode prestasjoner.
Jeg trodde likevel TIL skulle vinne, og at de skulle vinne greit. Det er likevel vanskelig å peke på hva som skulle vært gjort annerledes. Laguttaket var helt rett, muligens minus keeperplassen – men det avgjorde ikke kampen. Da måtte vi i så fall satt Ørjan Nyland i mål. Koppinen har ikke holdt nivået i den senere tid, mens Bjørck og Ciss har fungert godt som stoppere. Ruben Kristiansen ble i går tatt ut på A-landslaget. Fortsatt noen som mener at det naturlige ville vært å starte med Yndis på venstrebacken? Kara har ikke vært den samme etter at overgang til Belgia ble klar, men jeg skjønner utmerket godt at han fikk starte. Han er av en annen klasse enn alternativene. Årst har heller ikke prestert på et vis som gjorde han selvskreven i noen starteellever.
Det var det beste laget som ble sendt på banen, og de undervurderte ikke Hødd. De virket fokuserte og de tok tak i kampen umiddelbart. Dessverre fikk de ikke uttelling i form av mål tidlig i kampen. Utover i kampen ble det litt for dårlig tempo, hver spiller brukte litt for lang tid med ballen og bevegelsen var heller dårlig. Likevel presterte laget totalt sett ok, og normal sjanseuttelling ville gitt TIL seieren.

Verdt turen
Jeg var i Oslo, og jeg var på Ullevaal. Jeg angrer ikke på det. Oppkjøringen mot kamp var bra, og det var for en som opplevde cupfinale live for første gang fantastisk å være på et fullsatt Ullevaal med det trøkket som var. Følelsen da Ciss utlignet var helt der oppe med noen av de største opplevelsene som TIL-supporter.
Da trodde jeg seieren skulle komme. I stedet ble det tap. Et helt forjævlig irriterende tap som kommer til å plage meg i minst 15-20 år. Det gjør ikke at jeg anser hele helga som bortkastet, Egon. Og nei, jeg er ikke så ofte på Alfheim. Jeg bor 700 kilometer fra Tromsø. Men jeg betaler for og ser hver eneste TIL-kamp på tv. Er jeg hjemme i Tromsø, finner du meg selvsagt på Alfheim når TIL spiller. Jeg har til og med sett noen bortekamper i årenes løp. Billetter, fly og hotell betaler jeg selv. Jeg synes det er kult når underdogen vinner. Skulle det beste laget alltid vinne, hadde fotball ikke vært særlig morsomt. Men jeg synes ikke det er noe morsomt når det går ut over laget i mitt hjerte. Laget som så til de grader styrer mitt humør.
Det betyr ikke at dette kvalifiserer til den pinligste nedturen i TIL-historien. Det betyr ikke at landsdelens største avis bør rydde vekk alle andre saker og trykke en svart forside. Gutan fortjener ikke applaus for det de gjorde på Ullevaal-matta. De fikk det likevel. Fordi de fortjener det for innsatsen de har gjort over flere år. Fordi de trenger vår støtte også når det går dårlig.
I all vår smerte må vi også kunne se framover.

Advertisements