Ikke så raskt ute, men det tar litt tid å komme til hektene… Tenkte æ skulle takke for i går kveld. Satan i Japan æ hadde det bra. Det å gå ned trappa når det nærmer sæ første band, se at det er masse godstemte folk, vite at du har gjort en innsats for å samle dem – herregud, for et rush. Når man samtidig møter makker Bjørn Immonen på vei opp samme trappa med et glis med bredde som en fotballbane, da vet man at man ikke er alene om følelsen. Og så fortjent at han fikk glise, for dæven som den fyren har orga og styra for at det skulle bli mini-festival. Og selv om æ aldri har levd i den villfarelse at det ikke er noe arbeid å arrangere, har æ basert på erfaringene fra BråK vol. 1 en forsterket respekt for alle de som står på for at vi skal kunne oppleve og kose oss i lag. Det er ingen selvfølge at vi har festivaler som Vinterlysfestivalen, Rød snø, Smeltedigelen musikkfestival, Verket Musikkfestival, og så videre, og så videre. La oss nå huske å ta vare på dem. Men tilbake til oss. Den herlige gjengen vi var i går. Æ er faen mæ glad i dere, alle som en. Bandene Gerilja, The Late Great og Pil & Bue, publikum, og alle som la til rette for dem – alle bidro til en helt überfantastisk stemning. Æ er så kokfornøyd. Så takk for i går. La oss møtes igjen. Det skal være litt leven i en levende by.
Det dæm sa 