Digital vekst bremser lite

I går, tirsdag, ble de siste opplags- og lesertallene for norske mediehus presentert. Flere digitale abonnenter har foreløpig ikke bidratt til å dempe fallet noe særlig.

Opplagstallene for 2015 viser at alle avisene på Helgeland går ned. Avisa Hemnes må for første gang tåle nedgang, etter at 1449 i opplag i 2013 ble til 1572 i 2014. Med en nedgang på  1,3 prosent er de nå nede i 1552. Digitalt opplag ble faktisk doblet for den lille lokalavisa, men her er tallene ekstremt små – godkjent digitalt opplag i fjor endte på 4. For Rana Blad og Helgelendingen, som for veldig mange Amedia-aviser over hele landet, er veksten i digitalt opplag intet mindre enn helt enorm. Helgelendingen har en vekst på 786 prosent til 6847 og Rana Blad en vekst på 608 prosent til 8767. Felles for begge er at det digitale opplaget nå er høyere enn papiropplaget.

Men dette gir på ingen måte samme effekt på sluttresultatet – netto opplag i 2015. Rana Blad er faktisk en av bare tre aviser i Nordland der opplagsfallet er lavere for papir isolert enn totalt inkludert både nett og papir. Mens fallet i papiropplaget var på 363, var det totale fallet på 408. Papiropplaget er nå for øvrig under 8000, nærmere bestemt 7783. Helgelendingen hadde et papiropplag på 6133 i fjor, en nedgang på 922 – men her er tilbakegangen noe mindre totalt sett (810).

I grafen under ser du opplagsutviklingen i helgelandsavisene fra 2005. Fra 2014 var det en ny måte å beregne på, slik at tallene er ikke helt sammenlignbare.

opplag 2015

Lesertallene er heller ikke særlig lystig lesing. Her er det ingen tall for Avisa Hemnes. Rana Blad har mistet 3000 lesere det siste året – en av ti har forsvunnet. Totalt har de nå 25.000 daglige lesere på alle plattformer, papir, desktop/web og mobil. Helgelendingen er nest størst på Helgeland med 24.000. Det er ned 1000 lesere fra samme undersøkelse i fjor, en nedgang på fire prosent. Noe av årsaken til lesernedgangen er innføring av betalingsmur, som Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt er inne på. Rana Blad og Helgelendingen innførte begge betalingsløsning i februar i fjor. Helgelands Blad øker faktisk antall lesere fra 14.000 daglige lesere til 15.000, mens Brønnøysunds Avis går ned fra 13.000 til 12.000.

Grafen under viser utviklingen i lesertall fra 2008. Undersøkelsene gjøres to ganger i året. Her er det kun papir fram til 2010, en beregnet total fra 2010 til og med 2011, og offisielle tall fra 2012. Fra i fjor også inkludert antall lesere på mobil.

totale lesertall 2015

Hvor mange lesere avisene har på mobil har kun vært målt i denne undersøkelsen siden i fjor. Her ser vi i grafen som viser utviklingen i antall lesere på mobil siden 2015 at tallene er relativt stabile. Rana Blad er størst med 8000 lesere per dag av mobilutgaven, samme som i undersøkelsen i fjor.

mobile lesere

Så vi ser at innføring av betalingsmurer i hvert fall ikke har ført til noe fall i antall lesere på mobil. Det ser vi derimot at det kan ha gjort når vi ser på tall for desktop/web, altså de som leser Rana Blad på pc og lignende. Grafen under viser utviklingen i antall lesere på nett siden 2010. Rana Blad har det siste året mistet nesten en av fem lesere det siste året – fra 16.000 daglige lesere på nett til 13.000. Helgelendingen har faktisk gått litt opp(!) – fra 10.000 til 11.000.

Nettlesere

Ser vi på utviklingen i lesertall for papiravisene, har Rana Blad mistet nesten en av fem lesere på ett år også her – 23.000 i undersøkelsen på samme tid i fjor har nå blitt til 19.000 daglige lesere. Hos Helgelendingen er fallet på fem prosent, fra 19.000 til 18.000. Helgelands Blad skiller seg her ut med økning(!) i antall papirlesere. Grafen under viser utviklingen i antall lesere av papirutgaven siden 2008.

Papirlesere 2015

ANDRE OM TALLENE:

Tre av ti papirlesere borte på fire år

Det går fort nå. I 2011 hadde Rana Blad 27 000 daglige lesere av papiravisen. Fire år senere er det tallet 19 000. 8000 lesere har forsvunnet på bare fire år.

Det vil si at (så å si) hver tredje leser har av en eller annen grunn sluttet å lese papiravisen. Og enda verre – halvparten av det fallet har kommet i løpet av det siste året.

I dag ble nemlig lesertallene som fanges inn av TNS Gallup for Mediebedriftene presentert. De presenteres to ganger i året – i februar og i september. I september i fjor viste undersøkelsen at Rana Blad hadde 23 000 daglige lesere i første halvdel i 2014. Det betyr et fall på 17 prosent på ett år! Fallet på landsbasis fra 2014 til 2015 var 10 prosent.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 - to undersøkelser i året.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 – to undersøkelser i året.

Det er et heftig fall – særlig siden det kombineres med at Rana Blad nå for første gang går tilbake digitalt. Det henger selvsagt sammen med innføringen av aID i februar. Det er helt opplagt at man mister lesere når man begynner å ta seg betalt for mer av det stoffet man lager.

Rana Blad har mistet 2000 lesere på nett/desktop siden samme undersøkelse i fjor (og siden undersøkelsen som ble publisert i februar). I fjor ble ikke mobilleserne målt, men sammenligner vi med februartallene har Rana Blad mistet 1000 daglige lesere på mobil.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Totalt – på papir, nett og mobil – har Rana Blad 26 000 daglige lesere, det laveste på sju år. Det er 1000 færre enn i fjor. Men da ble som sagt mobil ikke inkludert. Ser vi på lesere av papir- og desktop-utgaven i år – som er det sammenlignbare tallet med fjorårets 27 000 – er det 25 000, og altså en tilbakegang på 2000.

Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt hevder de er i en helt annen situasjon nå. Og de har unektelig hatt en fin utvikling i registrerte aID-brukere, ifølge seg selv fra i underkant av 2000 til drøyt 8000 nå. Det har en klar verdi i seg selv. Men det er ikke noe holdepunkt for at det bidrar til høyere trafikk, eller flere lesere om du vil. I ukene etter aID-innføringen hadde Rana Blad mellom 10 000 og 13 000 unike brukere daglig på desktop. De siste ukene har de stort sett hatt under 10 000 unike brukere. I uke 38 hadde de 10 162, det var første gang over 10 000 på 13 uker. Utviklingen har vært omtrent lik på mobil. Du kan selv sjekke ut disse tallene på tnslistene.no.

Rana Blad skal ha skryt for å ha publisert en artikkel om lesertallene digitalt. Det har – i skrivende stund – ingen av de andre helgelandsavisene funnet bryet verdt.

Selv om mobil for første gang er med i år, går samtlige aviser på Helgeland tilbake i totalt antall lesere. Helgelendingen fra 27 000 i samme undersøkelse i fjor til 24 000 i år, Brønnøysunds Avis og Helgelands Blad begge fra 15 000 til 14 000.

Helgelendingen har i de tallene som jeg har aldri vært så lavt i antall lesere totalt tidligere, heller ikke Helgelands Blad.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Helgelendingen har i likhet med Rana Blad mistet 4000 daglige papirlesere det siste året. Med 18 000 daglige lesere av papirutgaven har de opplevd en nedgang på 18 prosent fra i fjor.

Oppsummert:

  • Fallet på papir går fort nå. Bare på det siste året har de to største helgelandsavisene mistet nesten en av fem papirlesere. På de fire siste årene har tre av ti lesere forsvunnet for Rana Blads del. Annonsører når altså langt færre på papir enn de gjorde for kun kort tid siden.
  • For første gang går også antall digitale lesere ned. For de andre helgelandsavisene begynte den nedturen allerede i fjor, mens Rana Blad først fikk den i år. Innføringen av betalingsmuren aID – som også Helgelendingen lanserte i februar i år – kan nok ha sitt å si. Det gir høyere brukerinntekter, men betyr at man ikke når ut med bannerannonser i like stor grad som før (bannerannonsene har også andre utfordringer som jeg skal komme tilbake senere). Det betyr dog ikke at man ikke bør bruke penger på markedsføring digitalt – det skal jeg også komme tilbake til senere.

Trænafestivalen sju år etter

11748608_10152918173701022_1038393878_n

Foto: Maiken Johansen

I helga besøkte jeg Træna igjen. Det er sju år siden sist. Den gang fikk jeg med meg selveste Damien Rice i Kirkhelleren. En fantastisk opplevelse. Som hele festivalen var. Men jeg sa allerede da at det kom til å bli lenge til neste gang. Teltliv og transportkaos er ikke noe for meg. På en øy med 500 innbyggere er det ikke flust av hoteller. Og 2008-utgaven av festivalen var til de grader preget av transportkaos.

Men i år var tiden inne igjen. Min samboer fiksa så vi fikk sove under tak. På et lite kontor. Hun på en madrass oppå skrivebordet, jeg på en madrass under. Det holder det. Det er ikke telt. Og med Pil & Bue på plakaten var jeg veldig klar for et nytt festivalbesøk i havgapet.

Jeg skal gjøre et forsøk på oppsummering. Og da starter jeg like godt med nedturen. I tillegg til Pil & Bue var det jeg gledet meg mest til Torgeir Waldemar i kirka. Jeg var ganske klar over at man måtte være ute i god tid, men også ganske sikker på at en time og et kvarter i kø skulle være nok. Det var det ikke. Vi var blant de fremste da døra ble stengt. For oss var det ikke rom i Guds hus. Med det klare inntrykk av at det var en god del sniking i køa (de siste skal bli de første), var det bittert. For å si det mildt. Det var svart inne i unge Gabrielsen da.

11700850_1101700486511096_4590208643776642820_n

Foto: Maiken Johansen

Et aldri så lite plaster på såret ble det. Jeg traff nemlig Torgeir Waldemar på festivalområdet senere, og han viste seg å være en utrolig trivelig fyr. Jeg måtte jo nevne kirkeepisoden, men understreket også at jeg tross alt får sjansen til å se han på Bukta. Han gledet seg også til å spille der. Selvsagt. Alle vil til Tromsø. Men han trodde ikke helt på at Bukta er allerede til helga. – Da kommer jeg ikke likevel, spøkte han. Jeg fikk også sjansen til å fortelle han om den – for meg og min samboer – legendariske konserten med The Devil and the Almighty Blues på Driv under Bukta i byen for tre år siden. Det blir en solid opptur å få sett dem igjen. For Waldemar skal nemlig to ganger på scenen. Hvis han kommer da.

Den store sceneoppturen denne gang var for min del Carnival Kids. De manglet noe på å få sekseren i min bok, kanskje spesielt fordi jeg ikke synes det vokalt var helt der oppe. Men herregud så ufattelig enkelt de eide den scenen. Bandet ble avbrutt av et strømbrudd, men det la ingen demper på sceneopptredenen eller responsen hos publikum. Ros til begge parter. Definitivt et band jeg kommer til å bruke mer tid på.

Highasakite har jeg sett noen ganger etter hvert. Selv klaget de på tekniske problemer fra hovedscenen Træna fyr, men for min del var det vanskelig å få øre på. Trolig den beste opptredenen de har gjort med meg blant publikum.

Casa Murilo var litt i overkant hemningsløse publikumsfriere for min smak, og de bruker alle triksene i boka. Men flinke er de, og stemning skapte de. Movits! kan også trekkes fram i denne sammenheng. Svenskene fikk fart på publikum før Onkl P & De Fjerne Slektningene fikk briljere med sin hitrekke.

Punkerne fra Kabelvåg, The Cameltoes, sjarmerte meg også. Det er ikke voldsomt vakkert, og det handler ikke om de store tingene. Men de vet hva de vil, de er smarte og de vet hvilke knapper de skal trykke på. Det er rett på, det er tøft, det er morsomt og det er verdt å høre på.

11700637_1102341533113658_8117392555282706005_o

Foto: Kenneth J. Gabrielsen

For de som kjenner meg er det neppe noen overraskelse at Pil & Bue må trekkes fram som et av høydepunktene. Jeg så dem første gang for omtrent ett år siden. Da traff de meg som en musikalsk dampveivals under Buktafestivalen. Jeg hadde ingenting å stå imot med og kunne ikke gjøre annet enn å legge meg flat. Det var tilfeldig at jeg tok turen til lillescenen Little Henrik, og jeg ante ingenting om hva som ventet meg. Siden har jeg sett dem tre ganger til. De leverer hver gang. En vanvittig energi, koblet med en stemme og en gitar fra øverste hylle – Petter Carlsen (bildet), mine damer og herrer – og ikke minst Norges beste og kanskje mest aktive trommis Aleksander Kostopolous. Rana Blad trillet bare terningen til fem denne gang (fikk seks under Vinterlysfestivalen). “Enten digger du det, eller så forlater du konserten. For så kompromissløst er uttrykket og stilen til denne duoen. Punk, metal, rock… Stilarter og sjangervalg er ikke så nøye.” skrev anmelder Rune Slyngstad blant annet. Du kan lese hele anmeldelsen her, men det krever at du betaler.

Alt i alt, mange musikalske oppturer. De pleier å by på det, Træna. Omgivelsene er det vel få om noen festivaler i Norge som kan konkurrere med. Festivalen og øyas innbyggere er flinke til å lage et opplegg også utenfor festivalområdet som beriker opplevelsen. Det at vi er fanget ute i havgapet uten muligheter til å dra hjem, er også med på å gjøre det til en spesiell festival. Vi er her, og vi er sammen, hele helga.

Jeg må også nevne Lovundkokken og pop-up-restauranten ved verdens ende, Sjyen. Med tang, laks, kamskjell, reker, yoghurt-is – for å nevne noe – hadde jeg et av de bedre måltider i mitt liv. Da tar jeg ikke munnen for full.

Takk for at jeg fikk komme på besøk igjen, Træna. Det blir nok en stund til neste gang. Men det er ikke din feil.

11694023_1102035529810925_2962447803251816270_n

Foto: Maiken Johansen

PS! Få med deg Natt og Dags dekning av Trænafestivalen. La meg trekke fram 5 utsikter til å grine av og Folk på Trænafestivalen – dette får du ikke i utlandet!

Digital utvikling på Helgeland

Etter forespørsel fra oppdragsgiver skal jeg i morgen snakke litt om avisene på Helgeland og deres utvikling de siste årene, spesielt knyttet til opplags- og lesertall. I den forbindelse har jeg også sett på utviklingen i unike brukere så langt i år for de avisene på Helgeland som figurerer på TNS-listene – det vil si Rana Blad, Helgelendingen og Brønnøysunds Avis.

Da jeg for åtte år siden startet å jobbe mer eller mindre fulltid digitalt i Rana Blad, var vi omtrent jevnstore med Helgelendingen på nett. Siden har Rana Blads digitale utvikling vært langt bedre. I dag er Rana Blad på desktop – altså pc/Mac – 50 prosent større enn Helgelendingen i antall unike brukere. På mobil er Rana Blad nesten dobbelt så store.

Faktisk er Rana Blad på mobil nå like stor som Helgelendingen på nett/desktop. Mens Rana Blad i 2015 har et snitt på 7957 unike brukere daglig på mobil, har Helgelendingen et snitt på desktop på 8017 unike brukere daglig.

Og ikke bare er Rana Blad størst både på desktop og mobil – andelen mobilbrukere i forhold til desktopbrukere er høyest for Rana Blad. Et tall på 100 prosent vil si at man har like mange brukere på mobil som desktop. Rana Blad har 66 prosent, Helgelendingen 55 prosent og Brønnøysunds Avis 53 prosent.

Ser vi på antall unike brukere på desktop så har Rana Blad så langt i år et snitt på 12073 unike brukere daglig, Helgelendingen 8017 og Brønnøysunds Avis 5486. Grafen under viser utviklingen uke for uke:

UB desktop

Vi ser at både Rana Blad og Helgelendingen har trafikktopper i uke 6 og 7. I uke 6 innførte avisene betalingsmur, såkalt aID. Vi ser at etter innføringen har trafikken naturlig nok falt noe – den er stort sett under snittet. Den store dippen for alle avisene i uke 14 skyldes påsken, en tradisjonelt rolig trafikkuke.

På mobil har Rana Blad så langt i år et snitt på 7957 unike brukere daglig som nevnt. Helgelendingen har et snitt på 4408, mens Brønnøysunds Avis har 2897 daglige brukere. Grafen under viser utviklingen uke for uke:

UB Mobil

Igjen ser vi at trafikken faller etter innføring av betalingsmur. Vi ser også her effekten av påskeuka, men Helgelendingens trafikk har faktisk falt enda mer etter påsken.

Du må ikke finne på å tro på dette tallet

Jeg hadde lyst til å title med “Petter, du lyver”, men jeg har ikke dekning for det. Det kan hende han faktisk ikke vet bedre. Uansett må du ikke tro på tallet Helgelendingen og sjefredaktør Petter Stocke-Nicolaisen presenterer.
Tirsdag ble de siste opplags- og lesertallene presentert, den såkalte Forbruker & Media-undersøkelsen gjort av TNS Gallup. Avisens lesertall måles på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

De fleste avisene omtaler disse tallene. Mange viser stor kreativitet i presentasjonen. Relativt middels tall blir framstilt som grunnlag for jubel. Har ikke sett så mange kaker i år, men det er mulig de var der igjen. Jeg har selv vært med på dette noen ganger. I Rana Blad mener jeg vi prøvde å være edruelige og få fram de faktiske forhold, og ikke minst prøvde å vise utvikling over tid. Det går for eksempel an å vise til saken jeg skrev for Rana Blad i fjor på denne tiden, “Så kom nedturen…”. Også i år forholder Rana Blad seg i hvert fall til fakta og tall man kan feste en viss lit til. De bare unnlater å nevne opplagstallene, som ikke er utpreget oppløftende, og har ikke referanser bakover i tid for å vise hvor gode eller dårlige årets tall er. 28.000 leser Rana Blad hver dag. Det er 1.000 færre enn i samme undersøkelse i fjor – selv om mobil er tatt med nå i motsetning til da.
MISTER LESERE
Situasjonen er langt verre sør for Korgfjellet. Her er faktisk lesertallene dramatisk dårlige. På ett år har de mistet en av fem papiravislesere og en av tre nettlesere! Men gladsak? Det får de til!
“Stadig flere digitale lesere” er tittelen. “Hver dag leser 16.000 helgelendinger Helgelendingen på digitale plattformer. Det er flere enn noen sinne.” Det første er direkte feil. Det andre kan godt stemme, men det er neppe dekning for det i disse tallene.
Dette er saker som ikke er veldig interessante for den jevne leser. Det er aller mest interessant for oss som jobber eller har jobbet i bransjen, og følger med på trendene. Hvorfor skriver avisene om dette? Det er nærliggende å tro at man skriver dette for annonsørene – “se hvor bredt du når ut med oss”. Det er derfor det er viktig å få fram at du ikke må tro på at 16.000 helgelendinger leser Helgelendingen digitalt hver dag.
Det Stocke-Nicolaisen har gjort, er rett og slett å legge sammen antall nettlesere – det katastrofalt lave 10.000 daglige lesere – med det stadig økende antall mobillesere, nå målt til 6.000 daglige lesere.
Det virker jo ikke så galt. Men det er akkurat det det er.
FLERE DIGITALT?
For å vise det, skal vi dra denne regnemetoden helt ut. Daglig er det per nå 19.000 som leser Helgelendingens papiravis. Det er 10.000 færre enn for bare seks år siden. Men la oss nå se hvor mange som leser avisa enten på papir, nett/desktop eller mobil. Da legger vi disse 19.000 papirleserne til Stocke-Nikolaisens 16.000 digitallesere og får 35.000 Helgelendingen-lesere totalt. For Rana Blad ville det vært 24.000 digitale lesere og 47.000 lesere totalt!
Nå har det seg slik at i F&M-tallene, har man målt nettopp hvor mange som leser Helgelendingen daglig – på en eller flere plattformer. Dette tallet er 25.000. Betraktelig lavere, altså. Rana Blads totaltall er for øvrig 28.000.
Dette er fordi man måler unike lesere, og det finnes faktisk noen som leser avisen på flere plattformer. Man regnet i fjor høst med at 17 prosent av mobilleserne var unike, altså sånne som kun leser mobil og kommer på toppen av papir- og nettleserne. Det er nærliggende å tro at dette tallet kan være høyere hvis vi holder papir utenom, og kun måler digitale lesere. La oss klinke til og si at halvparten av mobilleserne i denne sammenheng er unike. I et slikt regnestykke vil Helgelendingen ha 13.000 digitale lesere daglig.
I fjorårets undersøkelse på samme tid, da mobil ikke ble mål, hadde Helgelendingen 14.000 nettlesere.
Det kan nok stemme at de har flere digitale lesere enn noen gang tidligere, men jeg ville ikke bannet på det basert på disse tallene.
UTVIKLINGEN
Jeg har sett litt på utviklingen i både opplags- og lesertall for helgelandsavisene de siste årene. Vi kan begynne med opplagstallene. Her presenterte ikke MBL noen sammenligning med tidligere år, slik de pleier å gjøre. Dette er fordi man måler digitalt opplag litt annerledes enn tidligere, og det hevdes at disse tallene ikke kan sammenlignes. Jeg har likevel valgt å ta med godkjent nettoopplag for 2014 med godkjent nettoopplag med tidligere år. Dette er det som i mine øyne er nærmest å si noe fornuftig om utviklingen.
Avisa Hemnes har sammenlignet tidligere års godkjent nettoopplag – som inkluderte digitale abonnementer – med 2014s godkjente papiropplag. Her melder de blant annet at Rana Blad har hatt en opplagsnedgang på over 16 prosent. Dette blir helt feil. For Rana Blads del vet jeg at det i digitalt opplag var snakk om flere hundre i 2013, så opplagsfallet på papir må være lavere enn 16 prosent.
I en kommentar i denne saken, hevder Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt at papiropplaget i 2013 var 8418, og at nedgangen i 2014 dermed var på 272 eller 3,2 prosent. Dette betyr i så fall som Avisa Hemnes-redaktør Knut Martinsen påpeker at digitalt opplag gikk ned 8,5 prosent. Det kan ikke være bra i den digitale tidsalder.
Avisa Hemnes er i opplagssammenheng kjerringa mot strømmen, og øker opplaget fra 2013 til 2014. For de andre fortsetter nedgangen. Under kan du se utviklingen de siste ti år:

opplag

Ser vi på lesertallene, faller ikke overraskende papirtallene – til dels dramatisk. Her finnes det ikke tall for Avisa Hemnes, etter det jeg kjenner til. Oversikten viser tall fra 2008 og framover, to undersøkelser i året.

lesere papir

Vi ser at spesielt for Helgelendingen og Helgelands Blad går det bratt nedover. Det i seg selv er ingen krise, så lenge man henter dem inn digitalt.
Slik har utviklingen i antall nettlesere vært:

lesere nett

Igjen ser vi dramatiske tall for Helgelendingen. Rana Blad er den eneste avisa på Helgeland som holder stand.
I årets undersøkelse er mobillesingen for første gang målt for helgelandsaviser. Rana Blad har 8.000 daglige lesere på mobil, Helgelendingen 6.000 og Brønnøysunds Avis 3.000.
Siste graf viser utviklingen i antall lesere totalt. Før 2010 inkluderer dette kun papirlesere. For Rana Blad og Helgelendingen har jeg beregnet et totaltall for 2010, for dette tallet har jeg ikke klart å finne. Si gjerne fra hvis du vet det finnes noen plass. For 2011 er det også beregnet et totaltall for Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis, siden de fra dette året også fikk målt nettlesere. Fra 2012 er det de offisielle totaltallene fra F&M-undersøkelsen som vises. Fra 2015 er mobil inkludert her.

lesere totalt

Utvikling i digitale lesertall

Ingen selvfølge med økende lesertall på nett lenger. Ranablad.no ligger fortsatt stabilt på 16.000 daglige lesere ifølge Mediebedriftenes tall, og har med det den klart beste digitale utviklingen på Helgeland. Helgeland Arbeiderblad ned 3.000 siden samme måling i fjor til 11.000, Helgelands Blad ned 2.000 til 6.000 og Brønnøysunds Avis ned 1.000 til 7.000. I Nordland er det kun Avisa Nordland som går fram. Lenger nord er det litt lysere tider, med oppgang for Finnmarken, Finnmark Dagblad, Framtid i Nord og Nordlys. Det som er litt synd er at mobiltrafikken fortsatt ikke måles. Den utgjør for alle en stadig større del av trafikken.
Du kan se alle lesertall her.

Løvdahl vs. Løvdahl

Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl i 2010 da et Der Untergang-klipp ble brukt som om Hitler var Løvdahl: “Dette er et absolutt lavmål. Jeg har en stor toleransegrense, men når man bruker hitlerbegrep og en slik språkbruk, er denne grensen passert for lengst.”
Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl i 2014 når en MON-ansatt sammenligner Kai Henriksen og Henrik Johansen med Putin: ” Dere har lenge lagt til rette for disse ukritiske debattene. Da får Snorre Lund selvfølgelig delta. Jeg har sett mange i disse debattene som burde moderere seg.”
NB! Jeg sammenligner med det ikke Putin med Hitler, altså…