Ingen digital vekst

Etter en voldsom digital opplagsøkning i 2015, stoppet det opp for helgelandsavisene i fjor.

I dag, tirsdag, ble de ferske opplags- og lesertallene (Forbruker & Media) for 2016 presentert. Og der det for mange er oppløftende tall, Avisa Nordland opplever for første gang i sin relativt korte levetid opplagsøkning, 48 av 62 Amedia-aviser går opp og økning for totalt 40 prosent av avisene, for å nevne noe. Det er det digitale opplaget som øker, og for mange bidrar til at det også blir økning totalt selv om papiropplaget fortsetter å gå ned.

På Helgeland er det kun Avisa Hemnes som opplever økning i opplaget. En økning på 9 til 1561 utgjør en vekst på en halv prosent sammenlignet med 2015. En bekreftelse på at avisa har funnet sin plass og er populær blant hemnesværingene. Digitalt er de fortsatt en miniputt, men et digitalt opplag på 12 er i hvert fall 300 prosent høyere enn året før.

Amedia-avisene på Helgeland må begge tåle en nedgang i opplag – 46 (0,5 prosent) i Rana Blad og 258 (3,7 prosent) i Helgelendingen. Rana Blad forklarer dette med Kvikkas og problemene med lørdagsdistribusjonen. Det som er spesielt er at de etter en voldsom digital vekst fra 2014 til 2015 har bremset helt opp. Rana Blad øker riktignok fra et digitalt opplag på 8.767 i 2015 til 8.769 i 2016, men det utgjør ikke mer enn 0,02 prosent. Helgelendingens digitale opplag går ned med 3,4 prosent til 6.614.

Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad forklarer nedgangen med at deres dekningsområde er redusert. “Helgelendingen dekker ikke lenger Sør-Helgeland med en befolkning på rundt 11.000. Det er helt naturlig at det slår ut på opplagstallene. Ser vi bak tallene og på utviklingen kommunevis i Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal har vi opplagsvekst” sier Glad til sin egen avis.

Brønnøysunds Avis hadde i 2016 et totalt opplag på 3442 (-4,9%), mens Helgelands Blads tall ble 4208 (-3,0%).

Rana Blads papiropplag er etter en nedgang på 404 på 7.379, mens Helgelendingen etter en nedgang på 518 har bikket under 6.000 og har nå 5.615.

Grafen under viser opplagsutviklingen for helgelandsavisene siden 2005. Fra og med 2014 ble beregningen av opplag endret, slik at tallene fra før og etter dette ikke er helt sammenlignbare.

Opplag 2005-2017

Lesertallene er heller ikke lystig lesning. Også her har man endret beregningen. Fra og med den andre av de to årlige undersøkelsene i fjor, ble vektingen endret – slik at lesertall fram til og med den første undersøkelsen i fjor ikke er direkte sammenlignbare med årets tall.

Fra undersøkelsen i fjor høst ligger Rana Blad stabilt på 25.000 daglige lesere totalt – altså på minst en plattform. Brønnøysunds Avis går ned fra 12.000 til 11.000, Helgelands Blad fra 14.000 til 13.000 og Helgelendingen fra 22.000 til 20.000 (9 prosent).

Sammenligner vi med tidligere undersøkelser, er fallet enda verre. Grafen under viser utviklingen i totale lesertall.

Lesertall totalt

Det er ingen nyhet at færre leser papirutgavene, og den utviklingen ser vi fortsetter. Mens Helgelendingen i den andre undersøkelsen i 2009 var oppe i hele 30.000 daglige papirlesere, har de nå 13.000 – antall papirlesere er altså mer enn halvert i denne perioden. Rana Blad har gått fra en topp på 28.000 daglige lesere rundt samme tidspunkt til 18.000 i dag.

Papirlesing

Utviklingen på desktop:

Nett

På mobil ligger Rana Blad stabilt på 8.000 daglige lesere, mens de andre avisene på Helgeland opplever en aldri så liten økning fra forrige undersøkelse. Verdt å merke seg at Helgelendingen som går så tilbake på andre fronter, har økt med 2.000 daglige lesere siden samme undersøkelse i fjor.

Mobil

Advertisements

Digital vekst bremser lite

I går, tirsdag, ble de siste opplags- og lesertallene for norske mediehus presentert. Flere digitale abonnenter har foreløpig ikke bidratt til å dempe fallet noe særlig.

Opplagstallene for 2015 viser at alle avisene på Helgeland går ned. Avisa Hemnes må for første gang tåle nedgang, etter at 1449 i opplag i 2013 ble til 1572 i 2014. Med en nedgang på  1,3 prosent er de nå nede i 1552. Digitalt opplag ble faktisk doblet for den lille lokalavisa, men her er tallene ekstremt små – godkjent digitalt opplag i fjor endte på 4. For Rana Blad og Helgelendingen, som for veldig mange Amedia-aviser over hele landet, er veksten i digitalt opplag intet mindre enn helt enorm. Helgelendingen har en vekst på 786 prosent til 6847 og Rana Blad en vekst på 608 prosent til 8767. Felles for begge er at det digitale opplaget nå er høyere enn papiropplaget.

Men dette gir på ingen måte samme effekt på sluttresultatet – netto opplag i 2015. Rana Blad er faktisk en av bare tre aviser i Nordland der opplagsfallet er lavere for papir isolert enn totalt inkludert både nett og papir. Mens fallet i papiropplaget var på 363, var det totale fallet på 408. Papiropplaget er nå for øvrig under 8000, nærmere bestemt 7783. Helgelendingen hadde et papiropplag på 6133 i fjor, en nedgang på 922 – men her er tilbakegangen noe mindre totalt sett (810).

I grafen under ser du opplagsutviklingen i helgelandsavisene fra 2005. Fra 2014 var det en ny måte å beregne på, slik at tallene er ikke helt sammenlignbare.

opplag 2015

Lesertallene er heller ikke særlig lystig lesing. Her er det ingen tall for Avisa Hemnes. Rana Blad har mistet 3000 lesere det siste året – en av ti har forsvunnet. Totalt har de nå 25.000 daglige lesere på alle plattformer, papir, desktop/web og mobil. Helgelendingen er nest størst på Helgeland med 24.000. Det er ned 1000 lesere fra samme undersøkelse i fjor, en nedgang på fire prosent. Noe av årsaken til lesernedgangen er innføring av betalingsmur, som Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt er inne på. Rana Blad og Helgelendingen innførte begge betalingsløsning i februar i fjor. Helgelands Blad øker faktisk antall lesere fra 14.000 daglige lesere til 15.000, mens Brønnøysunds Avis går ned fra 13.000 til 12.000.

Grafen under viser utviklingen i lesertall fra 2008. Undersøkelsene gjøres to ganger i året. Her er det kun papir fram til 2010, en beregnet total fra 2010 til og med 2011, og offisielle tall fra 2012. Fra i fjor også inkludert antall lesere på mobil.

totale lesertall 2015

Hvor mange lesere avisene har på mobil har kun vært målt i denne undersøkelsen siden i fjor. Her ser vi i grafen som viser utviklingen i antall lesere på mobil siden 2015 at tallene er relativt stabile. Rana Blad er størst med 8000 lesere per dag av mobilutgaven, samme som i undersøkelsen i fjor.

mobile lesere

Så vi ser at innføring av betalingsmurer i hvert fall ikke har ført til noe fall i antall lesere på mobil. Det ser vi derimot at det kan ha gjort når vi ser på tall for desktop/web, altså de som leser Rana Blad på pc og lignende. Grafen under viser utviklingen i antall lesere på nett siden 2010. Rana Blad har det siste året mistet nesten en av fem lesere det siste året – fra 16.000 daglige lesere på nett til 13.000. Helgelendingen har faktisk gått litt opp(!) – fra 10.000 til 11.000.

Nettlesere

Ser vi på utviklingen i lesertall for papiravisene, har Rana Blad mistet nesten en av fem lesere på ett år også her – 23.000 i undersøkelsen på samme tid i fjor har nå blitt til 19.000 daglige lesere. Hos Helgelendingen er fallet på fem prosent, fra 19.000 til 18.000. Helgelands Blad skiller seg her ut med økning(!) i antall papirlesere. Grafen under viser utviklingen i antall lesere av papirutgaven siden 2008.

Papirlesere 2015

ANDRE OM TALLENE:

Tre av ti papirlesere borte på fire år

Det går fort nå. I 2011 hadde Rana Blad 27 000 daglige lesere av papiravisen. Fire år senere er det tallet 19 000. 8000 lesere har forsvunnet på bare fire år.

Det vil si at (så å si) hver tredje leser har av en eller annen grunn sluttet å lese papiravisen. Og enda verre – halvparten av det fallet har kommet i løpet av det siste året.

I dag ble nemlig lesertallene som fanges inn av TNS Gallup for Mediebedriftene presentert. De presenteres to ganger i året – i februar og i september. I september i fjor viste undersøkelsen at Rana Blad hadde 23 000 daglige lesere i første halvdel i 2014. Det betyr et fall på 17 prosent på ett år! Fallet på landsbasis fra 2014 til 2015 var 10 prosent.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 - to undersøkelser i året.

Utvikling i lesertall papir siden 2008 – to undersøkelser i året.

Det er et heftig fall – særlig siden det kombineres med at Rana Blad nå for første gang går tilbake digitalt. Det henger selvsagt sammen med innføringen av aID i februar. Det er helt opplagt at man mister lesere når man begynner å ta seg betalt for mer av det stoffet man lager.

Rana Blad har mistet 2000 lesere på nett/desktop siden samme undersøkelse i fjor (og siden undersøkelsen som ble publisert i februar). I fjor ble ikke mobilleserne målt, men sammenligner vi med februartallene har Rana Blad mistet 1000 daglige lesere på mobil.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Utvikling i lesertall desktop/nett siden 2010.

Totalt – på papir, nett og mobil – har Rana Blad 26 000 daglige lesere, det laveste på sju år. Det er 1000 færre enn i fjor. Men da ble som sagt mobil ikke inkludert. Ser vi på lesere av papir- og desktop-utgaven i år – som er det sammenlignbare tallet med fjorårets 27 000 – er det 25 000, og altså en tilbakegang på 2000.

Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt hevder de er i en helt annen situasjon nå. Og de har unektelig hatt en fin utvikling i registrerte aID-brukere, ifølge seg selv fra i underkant av 2000 til drøyt 8000 nå. Det har en klar verdi i seg selv. Men det er ikke noe holdepunkt for at det bidrar til høyere trafikk, eller flere lesere om du vil. I ukene etter aID-innføringen hadde Rana Blad mellom 10 000 og 13 000 unike brukere daglig på desktop. De siste ukene har de stort sett hatt under 10 000 unike brukere. I uke 38 hadde de 10 162, det var første gang over 10 000 på 13 uker. Utviklingen har vært omtrent lik på mobil. Du kan selv sjekke ut disse tallene på tnslistene.no.

Rana Blad skal ha skryt for å ha publisert en artikkel om lesertallene digitalt. Det har – i skrivende stund – ingen av de andre helgelandsavisene funnet bryet verdt.

Selv om mobil for første gang er med i år, går samtlige aviser på Helgeland tilbake i totalt antall lesere. Helgelendingen fra 27 000 i samme undersøkelse i fjor til 24 000 i år, Brønnøysunds Avis og Helgelands Blad begge fra 15 000 til 14 000.

Helgelendingen har i de tallene som jeg har aldri vært så lavt i antall lesere totalt tidligere, heller ikke Helgelands Blad.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Utvikling i lesertall totalt siden 2008. To undersøkelser i året. Fra 10/1 beregnet totalt inkl. nett for RB og Helgelendingen. Fra 11/1 beregnet total inkl. nett for alle. Fra 12/1 offisielle tall inkludert nett. Fra 15/1 inkl. mobil for BA, RB og Helgelendingen. Fra 15/2 inkl. mobil for HB.

Helgelendingen har i likhet med Rana Blad mistet 4000 daglige papirlesere det siste året. Med 18 000 daglige lesere av papirutgaven har de opplevd en nedgang på 18 prosent fra i fjor.

Oppsummert:

  • Fallet på papir går fort nå. Bare på det siste året har de to største helgelandsavisene mistet nesten en av fem papirlesere. På de fire siste årene har tre av ti lesere forsvunnet for Rana Blads del. Annonsører når altså langt færre på papir enn de gjorde for kun kort tid siden.
  • For første gang går også antall digitale lesere ned. For de andre helgelandsavisene begynte den nedturen allerede i fjor, mens Rana Blad først fikk den i år. Innføringen av betalingsmuren aID – som også Helgelendingen lanserte i februar i år – kan nok ha sitt å si. Det gir høyere brukerinntekter, men betyr at man ikke når ut med bannerannonser i like stor grad som før (bannerannonsene har også andre utfordringer som jeg skal komme tilbake senere). Det betyr dog ikke at man ikke bør bruke penger på markedsføring digitalt – det skal jeg også komme tilbake til senere.

Du må ikke finne på å tro på dette tallet

Jeg hadde lyst til å title med “Petter, du lyver”, men jeg har ikke dekning for det. Det kan hende han faktisk ikke vet bedre. Uansett må du ikke tro på tallet Helgelendingen og sjefredaktør Petter Stocke-Nicolaisen presenterer.
Tirsdag ble de siste opplags- og lesertallene presentert, den såkalte Forbruker & Media-undersøkelsen gjort av TNS Gallup. Avisens lesertall måles på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

De fleste avisene omtaler disse tallene. Mange viser stor kreativitet i presentasjonen. Relativt middels tall blir framstilt som grunnlag for jubel. Har ikke sett så mange kaker i år, men det er mulig de var der igjen. Jeg har selv vært med på dette noen ganger. I Rana Blad mener jeg vi prøvde å være edruelige og få fram de faktiske forhold, og ikke minst prøvde å vise utvikling over tid. Det går for eksempel an å vise til saken jeg skrev for Rana Blad i fjor på denne tiden, “Så kom nedturen…”. Også i år forholder Rana Blad seg i hvert fall til fakta og tall man kan feste en viss lit til. De bare unnlater å nevne opplagstallene, som ikke er utpreget oppløftende, og har ikke referanser bakover i tid for å vise hvor gode eller dårlige årets tall er. 28.000 leser Rana Blad hver dag. Det er 1.000 færre enn i samme undersøkelse i fjor – selv om mobil er tatt med nå i motsetning til da.
MISTER LESERE
Situasjonen er langt verre sør for Korgfjellet. Her er faktisk lesertallene dramatisk dårlige. På ett år har de mistet en av fem papiravislesere og en av tre nettlesere! Men gladsak? Det får de til!
“Stadig flere digitale lesere” er tittelen. “Hver dag leser 16.000 helgelendinger Helgelendingen på digitale plattformer. Det er flere enn noen sinne.” Det første er direkte feil. Det andre kan godt stemme, men det er neppe dekning for det i disse tallene.
Dette er saker som ikke er veldig interessante for den jevne leser. Det er aller mest interessant for oss som jobber eller har jobbet i bransjen, og følger med på trendene. Hvorfor skriver avisene om dette? Det er nærliggende å tro at man skriver dette for annonsørene – “se hvor bredt du når ut med oss”. Det er derfor det er viktig å få fram at du ikke må tro på at 16.000 helgelendinger leser Helgelendingen digitalt hver dag.
Det Stocke-Nicolaisen har gjort, er rett og slett å legge sammen antall nettlesere – det katastrofalt lave 10.000 daglige lesere – med det stadig økende antall mobillesere, nå målt til 6.000 daglige lesere.
Det virker jo ikke så galt. Men det er akkurat det det er.
FLERE DIGITALT?
For å vise det, skal vi dra denne regnemetoden helt ut. Daglig er det per nå 19.000 som leser Helgelendingens papiravis. Det er 10.000 færre enn for bare seks år siden. Men la oss nå se hvor mange som leser avisa enten på papir, nett/desktop eller mobil. Da legger vi disse 19.000 papirleserne til Stocke-Nikolaisens 16.000 digitallesere og får 35.000 Helgelendingen-lesere totalt. For Rana Blad ville det vært 24.000 digitale lesere og 47.000 lesere totalt!
Nå har det seg slik at i F&M-tallene, har man målt nettopp hvor mange som leser Helgelendingen daglig – på en eller flere plattformer. Dette tallet er 25.000. Betraktelig lavere, altså. Rana Blads totaltall er for øvrig 28.000.
Dette er fordi man måler unike lesere, og det finnes faktisk noen som leser avisen på flere plattformer. Man regnet i fjor høst med at 17 prosent av mobilleserne var unike, altså sånne som kun leser mobil og kommer på toppen av papir- og nettleserne. Det er nærliggende å tro at dette tallet kan være høyere hvis vi holder papir utenom, og kun måler digitale lesere. La oss klinke til og si at halvparten av mobilleserne i denne sammenheng er unike. I et slikt regnestykke vil Helgelendingen ha 13.000 digitale lesere daglig.
I fjorårets undersøkelse på samme tid, da mobil ikke ble mål, hadde Helgelendingen 14.000 nettlesere.
Det kan nok stemme at de har flere digitale lesere enn noen gang tidligere, men jeg ville ikke bannet på det basert på disse tallene.
UTVIKLINGEN
Jeg har sett litt på utviklingen i både opplags- og lesertall for helgelandsavisene de siste årene. Vi kan begynne med opplagstallene. Her presenterte ikke MBL noen sammenligning med tidligere år, slik de pleier å gjøre. Dette er fordi man måler digitalt opplag litt annerledes enn tidligere, og det hevdes at disse tallene ikke kan sammenlignes. Jeg har likevel valgt å ta med godkjent nettoopplag for 2014 med godkjent nettoopplag med tidligere år. Dette er det som i mine øyne er nærmest å si noe fornuftig om utviklingen.
Avisa Hemnes har sammenlignet tidligere års godkjent nettoopplag – som inkluderte digitale abonnementer – med 2014s godkjente papiropplag. Her melder de blant annet at Rana Blad har hatt en opplagsnedgang på over 16 prosent. Dette blir helt feil. For Rana Blads del vet jeg at det i digitalt opplag var snakk om flere hundre i 2013, så opplagsfallet på papir må være lavere enn 16 prosent.
I en kommentar i denne saken, hevder Rana Blads sjefredaktør Tore Bratt at papiropplaget i 2013 var 8418, og at nedgangen i 2014 dermed var på 272 eller 3,2 prosent. Dette betyr i så fall som Avisa Hemnes-redaktør Knut Martinsen påpeker at digitalt opplag gikk ned 8,5 prosent. Det kan ikke være bra i den digitale tidsalder.
Avisa Hemnes er i opplagssammenheng kjerringa mot strømmen, og øker opplaget fra 2013 til 2014. For de andre fortsetter nedgangen. Under kan du se utviklingen de siste ti år:

opplag

Ser vi på lesertallene, faller ikke overraskende papirtallene – til dels dramatisk. Her finnes det ikke tall for Avisa Hemnes, etter det jeg kjenner til. Oversikten viser tall fra 2008 og framover, to undersøkelser i året.

lesere papir

Vi ser at spesielt for Helgelendingen og Helgelands Blad går det bratt nedover. Det i seg selv er ingen krise, så lenge man henter dem inn digitalt.
Slik har utviklingen i antall nettlesere vært:

lesere nett

Igjen ser vi dramatiske tall for Helgelendingen. Rana Blad er den eneste avisa på Helgeland som holder stand.
I årets undersøkelse er mobillesingen for første gang målt for helgelandsaviser. Rana Blad har 8.000 daglige lesere på mobil, Helgelendingen 6.000 og Brønnøysunds Avis 3.000.
Siste graf viser utviklingen i antall lesere totalt. Før 2010 inkluderer dette kun papirlesere. For Rana Blad og Helgelendingen har jeg beregnet et totaltall for 2010, for dette tallet har jeg ikke klart å finne. Si gjerne fra hvis du vet det finnes noen plass. For 2011 er det også beregnet et totaltall for Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis, siden de fra dette året også fikk målt nettlesere. Fra 2012 er det de offisielle totaltallene fra F&M-undersøkelsen som vises. Fra 2015 er mobil inkludert her.

lesere totalt

Utvikling i digitale lesertall

Ingen selvfølge med økende lesertall på nett lenger. Ranablad.no ligger fortsatt stabilt på 16.000 daglige lesere ifølge Mediebedriftenes tall, og har med det den klart beste digitale utviklingen på Helgeland. Helgeland Arbeiderblad ned 3.000 siden samme måling i fjor til 11.000, Helgelands Blad ned 2.000 til 6.000 og Brønnøysunds Avis ned 1.000 til 7.000. I Nordland er det kun Avisa Nordland som går fram. Lenger nord er det litt lysere tider, med oppgang for Finnmarken, Finnmark Dagblad, Framtid i Nord og Nordlys. Det som er litt synd er at mobiltrafikken fortsatt ikke måles. Den utgjør for alle en stadig større del av trafikken.
Du kan se alle lesertall her.

Et fall og en løsning?

Denne uken ble fjorårets opplags- og lesertall presentert. Som vanlig var ikke framstillingene i de ulike media de mest kritiske saker vi får lese dette året.
Eller som Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum skrev på Twitter:

Riktig så ille var det ikke. Men poenget er relevant. Halvering av opplagsnedgang framstilles som jubelgrunnlag. Det er det ikke.
Best på Helgeland utbasunerte Helgelands Blad. Årsaken var en opplagsnedgang på fem. Å holde opplagstallet stabilt i dagens mediehverdag er brukbart. At det er noen grunn til å slå seg på brystet og rope ut “best på Helgeland” er jeg mer usikker på. Særlig siden Rana Blad relativt sett gjorde det like brukbart. Riktignok med en opplagsnedgang på ti – altså dobbelt så stort. Men samtidig er vårt opplag omtrent dobbelt så stort som Helgelands Blads, slik at den relative nedgangen er like stor.
Det vil si, de tar ikke helt feil. Deres eminente journalist Leif Steinholt har nemlig tastet litt på kalkulatoren, og funnet at mens Rana Blad går tilbake med 0,9617 promille, går Helgelands Blad tilbake med 0,9604 promille.
Jeg har dog ikke fått noen forklaring på hvorfor avisen på sin Facebook-side hevder 6.000 daglige nettlesere utgjør en økning, når de faktisk hadde samme tall i fjorårets undersøkelse på samme tid. Kanskje mener Helgelands Blad å sitte på egne tall som er enda bedre. Slik Nordlys ser bort fra at Avisa Nordland ifølge Mediebedriftenes Landsforening har flere nettlesere. Nordlys sitter på egne tall som må gjøre dem størst i nord.
Ingen av delene trenger være feil. Men det er litt merkelig å ikke forholde seg til tallene som faktisk presenteres.

Størst
Rana Blad på sin side er fortsatt størst på Helgeland – både på nett og papir. Opplagsnedgangen har vi vært inne på, en nedgang på ti ga et opplag på 10.388. Stabilt. Samtidig har antall lesere av papirutgaven sunket fra 27.000 i fjor til 25.000 i år. Antall nettlesere har økt fra 13.000 til 14.000.
På papir er Helgeland Arbeiderblad nest størst, med 23.000 (minus 1.000 siden samme undersøkelse i fjor), mens Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis ligger stabilt på henholdsvis 14.000 og 13.000 lesere.
På nett er rekkefølgen Rana Blad med sine 14.000, Helgeland Arbeiderblad med 12.000, Brønnøysunds Avis med 8.000 og Helgelands Blad med 6.000.
Generelt er trenden at nett og mobil vokser, mens papir går ned.
I Rana Blad hadde vi stor trafikkøkning på nett og ikke minst mobil. De målsettingene vi hadde satt for mobil viste seg å være altfor lave. Med stadig bedre og smartere mobiler vil vi nok ikke få færre lesere her.

Skille mellom produktene
Men hvor mye skal man satse på gratis innhold på nett? Går det ut over innholdet man får betalt for – på papir? Det er ingen tvil om at økt bruk av nett til å lese nyheter er en utfordring for papiraviser. Men det har vist seg at aviser som satser på både papir og nett, har gjort det vel så bra på papir som aviser som har hatt en mer begrenset nettutgave. Utfordringen er å klare å skille nok mellom de ulike produktene. Dette er noe vi i Rana Blad vil jobbe hardt med i året vi er startet på. Papir- og nettutgaven skal utfylle hverandre – ikke være mer eller mindre gode kopier.

Brukerbetaling

Vi opplevde også en gledelig økning i annonseinntekter på nett i fjor. Daglig leder ved Institutet för reklam och mediestatistik (IRM), Magnus Anshelm, spår at internett vil passere dagspressen som største reklamekanal innen tre år. Samtidig synes det opplest og vedtatt at avisene ikke vil kunne finansiere kvalitetsjournalistikk gjennom de annonseinntekter man har og får på nett.
Flere vurderer derfor brukerbetaling på nett. Vi vil nok se flere forsøk på dette også i Norge i tiden som kommer. Ifølge Aftenposten kommer alle de store regionavisene til Schibsted i løpet av året med en eller annen for for betalingsmur for digitalt innhold. Først ut er Fædrelandsvennen. Når du før har betalt for innhold hos dem, skal du få det overalt – på papir, pc, nettbrett, mobil. Fellesnyheter og det som er utsatt for konkurranse fra andre nyhetsleverandører vil fortsatt ligge åpent for alle gratis, mens bare de som betaler for se Fædrelandsvennens unike innhold.
Ørsta-avisa Møre-Nytt reiste sin betalingsmur allerede i fjor.
Tiden som kommer vil nok bringe flere slike forsøk. Hvordan det påvirker avisenes trafikk blir spennende å se.