5 ting vi lærte av TIL-Rosenborg

Det ble hjemmetap mot Rosenborg (1-2) for første gang på sju år. Surt. Men ikke helsvart. Her er fem ting vi lærte av kampen.

  1. Gudmund Taksdal Kongshavn er verdens beste keeper. Jeg tuller ikke. Han er det. Eller var det i hvert fall i går kveld. En helt vanvittig kamp. Pål André Helland fikk tre sjanser alene med han. Han kunne fått ti til av dem og ennå ikke funnet veien forbi superkeeperen. Redningen på Tore Reginiussens heading var bedre enn Gordon Banks’ mot Pelé. Jeg kan rett og slett ikke forstå at Rosenborg til slutt klarte å få to baller bak han. Fortsetter Kongshavn som dette er han keeperkongen i verden før 2016 er omme. Spiller han kvartparten så godt, er han fortsatt en veldig god norsk keeper.
  2. Sofien Moussa er en målmaskin. Før han kom til Tromsø hadde han scoret 10 mål på cirka en million kamper i Tunisia og Romania. Det luktet ikke akkurat et målfarlig spisskjøp. På 111 minutter TIL-spill har det blitt to mål allerede. Med andre ord trenger han ikke mer enn en drøy omgang på seg for å score. At fyren er et monster som vinner alle baller som befinner seg over bakkenivå skal vi heller ikke kimse av.
  3. Den gode, gamle innsatsen er tilbake. Anført av Moussa var det som å se TIL i gamle dager. En gjeng fotballspillere med nordnorsk tenning og guts som ga Rosenborg juling hele veien. Og innsats får deg langt. Her kunne det fort blitt poeng mot et Rosenborg-lag som framsto som det beste laget TIL har spilt mot i år. Klarer de å mobilisere like mye når de møter lag som Aalesund, Glimt, Start, Stabæk og deres like, bør det bli brukbart med poeng i år.
  4. Overtid er squeaky bum time. TIL lærte det på den harde måten i går. Hadde Rosenborg vunnet om de ikke hadde fått utligningen på overtid av 1. omgang? Det blir spekulasjoner, men jeg tror TIL hadde tatt minst ett poeng om de hadde vært mer opptatt av å mure igjen enn å avgjøre kampen på tampen av første. En god mulighet for Gutan endte i Rosenborg-kontring og Mike Jensen-scoring. Sånn skal det ikke gjøres.
  5. Magnar Ødegaard er den som har hatt størst utvikling siden i fjor. Jeg mente Jostein Gundersen burde satses på i år, etter Ødegaards relativt svake sesong i fjor. Men i årets sesonginnledning har Ødegaard stått fram som TILs beste og jevneste forsvarsspiller – og det i et forsvar som stort sett har fungert godt (Vålerenga-kampen er glemt, selvsagt). Også mot Rosenborg viste Ødegaard at han er mer enn god nok. Ingen truer plassen hans nå.

10 gode grunner til å gå Blåvegenløpet – og 10 gode grunner til ikke å gå

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 15.30.45 (2).png

Trykk på forsiden for å lese avisa.

Vi i Mye i media lagde på oppdrag for Stålkameratene en avis i forkant av Blåvegenløpet 2015, som arrangeres nå til helga – lørdag 28. mars. Du kan lese hele avisa digitalt, som ble laget i samarbeid med Daesign, ved å klikke på lenken til høyre.

En av sakene det ikke ble plass til var disse listene – gode grunner til å gå løpet, og gode grunner til å la være.

10 gode grunner til å gå Blåvegen-løpet:

  1. Du får en fin tur i et variert turterreng med fin natur.
  2. Du treffer mange likesinnede og blir en del av et større fellesskap.
  3. Det blir sikkert et nydelig vær.
  4. Det er god trim.
  5. Det er litt klatring, men det er enda flere nedoverbakker.
  6. Du er født med ski på beina.
  7. Du kan med god samvittighet kose deg med en liten sjokolade underveis.
  8. Godt oppkjørte løyper, nærmest som trikkeskinner.
  9. Når du kommer i mål. #denfølelsen
  10. Du er garantert mange likes på selfien!

10 gode grunner til ikke å gå Blåvegen-løpet:

  1. Du kan sette deg i sofaen med perfekt utsikt til tv-en.
  2. Du får være alene.
  3. Det blir sikkert et helsikes vær.
  4. Du slipper å slite deg ut.
  5. Du kan ligge flatt ut.
  6. Du har ikke tenkt å dø med ski på beina.
  7. Du kan kose deg med en liten sjokolade.
  8. Stuegulvet er som parkett.
  9. Når du tenker på deg selv i kondomdrakt. #denfølelsen
  10. Du er garantert mange likes på selfien – hvis du husker å legge til en ironisk kommentar om alle tullingene som sliter i Blåvegenløypa.

Blinkskudd fra arkivet

bjørnogmorten

Jeg startet min karriere som sportsjournalist. Dette bildet framstår som høydepunktet fra den tiden når det gjelder foto. Det er 2005, Mo IL kjemper om opprykk og Bjørn Audun Risøy har nettopp satt inn seiersmålet mot Innstranden i Bodø – kun minutter før slutt. Morten Hagh er trolig veldig glad, men ser sint ut der han tar tak i målscorer Risøy.
Dette skrev jeg i artikkelen “Risøys drømmescoring” som sto på trykk i Rana Blad 1. august 2005:
“Men det var da – etter 86 minutter – Mo IL fikk corner. Mens Espen Hagh sto ved hjørneflagget på venstresiden og gjorde seg klar, sto Risøy og hoppet litt lett opp og ned på femmeteren mens han messet: «Nå blir det mål, nå blir det mål». Sekunder seinere viste Hagh fram sin presise høyrefot, Bjørn Audun Risøy steg til værs og stanget inn seiersmålet.
– Jeg drømte allerede tirsdagsnatta at jeg kom til å score i denne kampen, og sa det også til guttene før kampen. Jeg hadde tro på at jeg skulle score, og det slo til. Det er så ufattelig deilig, jubler Risøy.”