5 ting vi lærte av Odd – TIL

Så kom tapet – i fjerde serierunde (1-0). Her er det vi lærte.

1. Fotballen er ikke alltid rettferdig

TIL fikk en verst tenkelig start, med et noe unødvendig og uheldig baklengs etter bare rundt fem minutter. Ingenting å si på avslutningen til Riku Riski, men forsøket på klarering og måten Riski slapp unna alt av forsvarsspillere var ikke forsvarsspill av ypperste klasse. Likevel – resten av kampen var TIL det beste laget og hadde fortjent minimum ett poeng.

2. Godt keeperspill er arvelig

Einar Rossbach er en av de beste keeperne TIL noen gang har hatt. Basert på denne kampen er ikke sønnen Sondre særlig mye dårligere. Kan tyde på at godt keeperspill er arv, ikke miljø. Meget solid kamp, og litt Gordon Banks over redningen da Aron Sigurdarson burde scoret.

3. Det er alltid rom for forbedringer

“Never change a winning team” eller “there’s always room for improvement” – man velger som oftest det som passer best, ut fra om man vil beholde samme lag eller bytte ut spillere på tross av seier i sist kamp. Bård Flovik er tydeligvis en fan av sistnevnte utsagn. TIL har byttet 3-4 spillere i startoppstillingen fra kamp til kamp i starten. Og når man går fra 3-0 mot Sogndal til 0-1 mot Odd etter nye utskiftinger i førsteelleveren, er det forståelig om man argumenterer for førstnevnte utsagn. Men nok en gang traff Flovik bra med sitt uttak. TIL spilte etter min mening en meget god bortekamp. Odd, en av forhåndsfavorittene før seriestart, skapte – på hjemmebanen – så å si nada utenom målet fram til 70 minutter av kampen var spilt. I tillegg til solid defensiv kamp, synes jeg det var meget gode tendenser også i det offensive spillet – selv om det manglet litt marginer på det helt store. Jeg ender på at det alltid er rom for forbedringer, og at TIL bare var uheldige i Skien.

4. Thomas Lehne Olsen snart i siget

Han har ikke scoret til nå, på tross av at laget har fått en bra start og Olsen har fått tillit i alle fire kampene. Men mot Odd var det alltid farlig når den offensive spilleren hadde ballen. Han er lur i bevegelsene, god med ballen og avslutter bra. Thomas Lehne Olsen har blitt bedre i løpet av sin tid i TIL, og fortsetter han å få sjansen framover kommer målene.

5. Bør være plass til Ingebrigtsen

Det er mye å rose TIL for så langt denne sesongen, i hvert fall mine forventninger tatt i betraktning, og vanskelig å kritisere Bård Flovik for mye. Men med mindre det finnes en god forklaring som jeg har glippet – det er mulig – så er det veldig rart at Mikael Norø Ingebrigtsen ikke er god nok til å være i troppen. En spiller som kan finne på å gjøre det uventede, det lille ekstra som kan være avgjørende. Når han på toppen av det hele er en ung, lokal spiller som bør ha en stor framtid foran seg, framstår det enda mer merkelig.

Advertisements

5 ting vi lærte av TIL – Sogndal

3-0 mot Sogndal og sju poeng på tre kamper. Greit å være TIL-supporter for tiden. Her er fem ting vi lærte av TIL – Sogndal.

1. Gudmund T. Kongshavn er helt sjef

TIL slapp til nok målsjanser til at Sogndal kunne scoret både ett og to og tre mål. Når de ikke gjorde det, skyldtes det ikke minst dårlige avslutninger, men også at Kongshavn nok en gang viste at toppnivået er høyt. Gode redninger og trygg opptreden bakerst. Glapp et innlegg på tampen, og der burde strengt tatt Bendik Bye scoret, men ellers tett opp mot prikkfri kamp.

2. Simen Wangberg er helt sheriff

Jeg var inne på det etter Viking-kampen, og det var enda tydeligere i denne kampen. Wangberg har funnet formen og er helt sheriff i forsvaret. Ingen slipper forbi, alle stoppes – død eller levende.

3. Morten Gamst Pedersen er helt konge

Veteranen styrer spillet med lekende letthet fra sin midtbaneposisjon. Holder på ballen når det trenges, slipper den på første touch når sjansen er der. Finner så å si alltid de gode løsningene. Har roen selv i de mest pressede situasjoner.

4. Gjermund Åsen må bli

Scoring i andre kamp på rad, og også en assist denne gang. Virket meeeget spillesugen i den drøye timen han fikk på banen. Virket lett i kroppen, stadig i gode posisjoner og kombinerte fint spesielt med spillerne på venstresiden. Meget god kamp av trønderen som er på utgående kontrakt. Akkurat det siste må gjøres noe med så fort som mulig.

5. TIL fortjener et større publikum

Kun 3.000 møtte opp for å se TILs kamp mot Sogndal, på tross av fire poeng på de to første kampene. Det er altfor svakt. Det finnes gode forklaringer på det. TIL har spilt dårlig fotball og tapt mange kamper de siste årene. Men det spillet de viste mot Sogndal fortjener et større publikum. Riktignok startet hjemmelaget veldig svakt, og lot bortelaget styre det meste. Men fra 20-25 minutter og utover, spilte TIL fin angrepsfotball med gode kombinasjoner mellom flere av spillerne. Jeg ble ordentlig imponert av det offensive spillet i store perioder. Klarer de å bygge videre på dette, bør langt flere tromsøværinger ta turen til Alfheim på kampdagene.

5 ting vi lærte av (70 minutter av) Viking – TIL

Borteseier! Seier mot Viking! Nesten for godt til å være sant. Dessverre hadde jeg bare muligheten til å se såvidt over 70 minutter av kampen, så det hele fulle, bildet kan jeg ikke påstå å ha denne gang. Jeg tar meg likevel den frihet å komme med ny liste.

1. Det er flere strenger å spille på

Det virker som TIL er bedre besatt i år enn de kanskje har vært de siste par årene. Når man har spillere som Ulrik Yttergård Jenssen, Mikael Norø Ingebrigtsen og Gjermund Åsen på benken, så har man spillere som kan komme inn og påvirke kampbildet. Sistnevnte må vel kunne sies å gjøre det til gagns denne gang (men det var akkurat denne avgjørende biten av kampen jeg gikk glipp av, skal sies).

2. TIL starter kampene bra

Både mot Brann og Viking synes jeg TIL har tatt tak i kampen fra start, og vært det førende laget innledningsvis. Men begge gangene har det stoppet litt opp utover i kampen, og motstanderlaget får gradvis overta. I begge kampene kunne man lett dratt på seg flere baklengs. Jeg håper å få se et TIL-lag som beholder initiativet også etter første kvarteret framover.

3. Det lages for mange frispark i farlig sone

Og de fleste av dem ble forårsaket av Christian Landu Landu, som jeg etterlyste i startoppstillingen etter forrige kamp. Selv om Landu Landu var en av banens bedre spillere, og viste hvorfor han skal være i elleveren, må akkurat dette plukkes bort. TIL var heldige som ikke slapp inn mål på frispark mot Viking. Det er ikke sikkert man er så heldige igjen.

4. Viking er svake

Fire poeng på to kamper og den første borteseieren i Stavanger på det som føles som en million år gir grunn til optimisme. Men jeg tror vi skal holde føttene på bakken litt til. Viking har mistet mange, spiller med mye ungt og urutinert på banen og så ikke veldig eliteserie ut. Likevel hadde det ikke vært noe å si på om de fikk med seg minst ett poeng. Det skal jobbes litt til i Tromsø også…

5. Wangberg kan være på gang

En av de store skuffelsene i fjor var for min del at Simen Wangberg, etter en lovende start i TIL-trøya, ikke tok ytterligere et steg opp på utviklingsstigen. Mens Magnar Ødegaard sto fram, virket Wangberg å stagnere. Jeg har til og med ment at han er i nærheten av å burde miste plassen sin på laget denne sesongen. Men i Stavanger sto han fram som forsvarssjef med stor F. Det trenger TIL, som har sluppet inn altfor billige mål i altfor lang tid.

5 ting vi lærte av TIL – Brann

1-1 i serieåpningen etter at Morten Gamst Pedersen fant hodet til Simen Wangberg med en perfekt slått corner heeelt på tampen av kampen. Her er fem ting vi lærte av kampen.

1. Gamst’n må holdes skadefri

Han hadde ingen stor kamp, og det tok litt tid før dødballsiktet var innstilt. Men Morten Gamst Pedersen traff bedre og bedre utover i kampen. Corneren sekunder før ordinær tid var ute var perfekt. Det var lite som stemte for TIL offensivt. Hvis det offensive spillet er så planløst som det virket, blir dødballene til Gamst’n desto viktigere utover i sesongen. Med hans pasningsfot har vi i øyeblikket to fungerende angrepsvåpen (se neste punkt). Det er bare å håpe at skadeproblemene fra i fjor ikke kommer tilbake.

2. Aron Sigurdarson er for god for TIL

Han viste det i starten og på slutten av forrige sesong. Når islendingen er på sitt beste, holder han et annet nivå enn resten av laget. Han utfordrer villig vekk, og har både farten og fintene til å lykkes med det. Den eneste offensive spilleren som kan være fornøyd med innsatsen sin.

3. Landu Landu bør spille

At TIL fikk et lite oppsving spillemessig på tampen av kampen, hang mer sammen med at Brann slapp seg for langt bak enn at Christian Landu Landu kom inn. Men jeg mener Landu bør starte på midtbanen sammen med Gamst Pedersen. Han er en ryddegutt, og alle lag trenger det. Det vil åpne for at de offensive spillerne kan slippe seg mer løs. Samtidig åpner det for å spille oss ut bakfra med Ulrik Yttergård Jenssen som en av stopperne.

4. Vi er for upresise

Altfor mange pasninger hadde meget dårlig adresse. Det ble aldri noe trøkk i angrepsspillet til TIL, for de mistet ballen altfor lett. Forhåpentligvis henger dette sammen med at dette var årets første kamp. Her må det skjerpes over hele linja.

5. Målene som slippes inn er for enkle

Vi har sett det i treningskampene også – målene TIL slipper inn er av den enkle sorten. Kun sekunder ut i andre omgang, mister laget ballen, en kjapp bakromspasning setter midtstopperne for lett ut av spill og Gudmund T. Kongshavn burde holdt seg rolig og ikke havnet på halvdistanse. Da hadde det aldri blitt mål. Irriterende.

5 ting vi lærte av TIL-Rosenborg

Det ble hjemmetap mot Rosenborg (1-2) for første gang på sju år. Surt. Men ikke helsvart. Her er fem ting vi lærte av kampen.

  1. Gudmund Taksdal Kongshavn er verdens beste keeper. Jeg tuller ikke. Han er det. Eller var det i hvert fall i går kveld. En helt vanvittig kamp. Pål André Helland fikk tre sjanser alene med han. Han kunne fått ti til av dem og ennå ikke funnet veien forbi superkeeperen. Redningen på Tore Reginiussens heading var bedre enn Gordon Banks’ mot Pelé. Jeg kan rett og slett ikke forstå at Rosenborg til slutt klarte å få to baller bak han. Fortsetter Kongshavn som dette er han keeperkongen i verden før 2016 er omme. Spiller han kvartparten så godt, er han fortsatt en veldig god norsk keeper.
  2. Sofien Moussa er en målmaskin. Før han kom til Tromsø hadde han scoret 10 mål på cirka en million kamper i Tunisia og Romania. Det luktet ikke akkurat et målfarlig spisskjøp. På 111 minutter TIL-spill har det blitt to mål allerede. Med andre ord trenger han ikke mer enn en drøy omgang på seg for å score. At fyren er et monster som vinner alle baller som befinner seg over bakkenivå skal vi heller ikke kimse av.
  3. Den gode, gamle innsatsen er tilbake. Anført av Moussa var det som å se TIL i gamle dager. En gjeng fotballspillere med nordnorsk tenning og guts som ga Rosenborg juling hele veien. Og innsats får deg langt. Her kunne det fort blitt poeng mot et Rosenborg-lag som framsto som det beste laget TIL har spilt mot i år. Klarer de å mobilisere like mye når de møter lag som Aalesund, Glimt, Start, Stabæk og deres like, bør det bli brukbart med poeng i år.
  4. Overtid er squeaky bum time. TIL lærte det på den harde måten i går. Hadde Rosenborg vunnet om de ikke hadde fått utligningen på overtid av 1. omgang? Det blir spekulasjoner, men jeg tror TIL hadde tatt minst ett poeng om de hadde vært mer opptatt av å mure igjen enn å avgjøre kampen på tampen av første. En god mulighet for Gutan endte i Rosenborg-kontring og Mike Jensen-scoring. Sånn skal det ikke gjøres.
  5. Magnar Ødegaard er den som har hatt størst utvikling siden i fjor. Jeg mente Jostein Gundersen burde satses på i år, etter Ødegaards relativt svake sesong i fjor. Men i årets sesonginnledning har Ødegaard stått fram som TILs beste og jevneste forsvarsspiller – og det i et forsvar som stort sett har fungert godt (Vålerenga-kampen er glemt, selvsagt). Også mot Rosenborg viste Ødegaard at han er mer enn god nok. Ingen truer plassen hans nå.

5 ting vi lærte av TIL – Viking

  1. Runar Espejord er den nye pappa Lars. Og Årst og Lange og Rushfeldt. Og Bummen. Og Tore Nilsen og Tor Pedersen. Runar skal sammenlignes med alle tromsøhelter som tenkes kan. Det er ingen tvil lenger. Runar skal spille. Og score. Han kommer til å berge lagets plass i eliteserien på egen hånd.
  2. Vi vant kampen da Marcus Hansson ble skadet. Synd for svensken, selvsagt, og det er sjelden gunstig med skader så tidlig i kampen. Men innbytter Jonas Johansen var blant lagets aller beste spillere. Rolig og klok med ball, og en som virkelig vil TILs beste og legger ned innsatsen som skal til.
  3. TIL er Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Eller omvendt da. For første omgang var skrekkelig. TIL hadde all flaks i hele verden, og med normal uttelling ville Viking ledet med to eller tre mål før TIL i det hele tatt var klar til å ta mentalt avspark. I andre omgang var det et helt annet styrkeforhold mellom lagene. TIL hadde full kontroll bakover, og kriget som isbjørner framover.
  4. TIL har blitt kjempegode på dødball. Kjempegode. Corner er mål har vi lært denne sesongen – for det andre laget. Frispark fra hjørnet av 16-meteren – på den andre banehalvdelen – har vært livsfarlige og gjort hvilepuls til en luksus TIL-supporterne sjelden eller aldri har opplevd. Men nå var vi plutselig bunnsolide på defensiv dødball. Og kjempegode på offensiv dødball. Kjempegode. To mål. Og skummelt hver gang. Ikke rart det til slutt raknet for Iven Austbø som i ren frykt for å sende ballen til innkast skjenket Espejord et spillemål.
  5. Kent-Are Antonsen takler som “Psycho”. Vi har fått vår egen Stuart Pearce. Takler som en villmann. Æ like det.