Takk, Bukta!

Et fantastisk øyeblikk etter en fantastisk konsertopplevelse - Hjortene. Gitaren fyker ut til publikum, bassisten gjør seg klar til crowdsurfing og trommisen jubler for scoring. Instagram-versjonen av dette bildet ble delt på Hjortenes Facebook-side.

Et fantastisk øyeblikk etter en fantastisk konsertopplevelse – Hjortene. Gitaren fyker ut til publikum, bassisten gjør seg klar til crowdsurfing og trommisen jubler for scoring. Instagram-versjonen av dette bildet ble delt på Hjortenes Facebook-side.

Hjorter, hvalburgere og djevler på en seng av allmektig blues – det meste smaker godt i bukta.

Det er kaldt selv med ullundertøyet og allværsjakken på. De holder seg til det steinalderaktige bongsystemet, slik at du roter bort en øl- og gjerne en vinbong første dag, for så å finne igjen det verdiløse papiret når festivalen er over. Og over området flyver hissige måker lavt i sin jakt på noe spiselig. Men Bukta, det er som å komme hjem. Hjem til Mack-øl. Hjem til kjente man kanskje ikke har sett på 10-15 år. Eller ett år. Hjem til sjømat. Fesk og potedes, bacalao, blåskjell og hvalburgere. Hjem til magi. Fjell, fjord, forbipasserende cruiseskip, musikk du kjenner og musikk du bare elsker å bli kjent med.

Avslutningen på Hjortenes opptreden. En fantastisk opplevelse fra start til mål.

Avslutningen på Hjortenes opptreden. En fantastisk opplevelse fra start til mål.

Som i fjor var det lørdag som pekte seg ut på vellydsfronten. Jeg startet dagen med å synge Bad Moon Rising i dusjen, men hadde ikke forventet å få høre Creedence Clearwater Revival på en festival i 2015. Hjortene smelte til med en vanvittig rå og deilig versjon av klassikeren. Et stort øyeblikk i en stor konsertopplevelse jeg kommer til å ha med meg lenge. Bandet gikk ut i 180.000 km/t og så seg aldri tilbake. Vi kom oss igennem hårde tider og til Canada og tilbake. Jeg er vanligvis ikke særlig glad i lange instrumentalpartier, men Hjortene syntes jeg nesten fungerte best uten vokal. På scenen er de et kraftverk, det gir energi bare å se dem. Om du noen gang har sjansen, få dem med deg! Konserten ble avsluttet med at gitaren ble kastet ut til publikum, og ikke minst crowdsurfing. Jeg fikk fanget hele bandet i det øyeblikket, et bilde de selv senere delte på sin Facebook-side. Stas! Du ser en versjon av akkurat det bildet øverst i dette innlegget.

Torgeir Waldemar på Bukta 2015.

Torgeir Waldemar på Bukta 2015.

Hjortene var terningkast seks, men faktisk ikke den første perfekte opplevelsen på Bukta 2015. Jeg misset Torgeir Waldemar på Træna etter en særdeles nedslående køståing, og hadde ikke tenkt å gjøre samme feil igjen. Her var det bare å finne seg plass fremst foran scenen lenge før bandet kom på. Og Waldemar og bandet leverte så til de grader etter en majestetisk og røykfylt åpning. Utrolig hvor mye vellyd man kan lage med sag og kjetting, for eksempel. For en mann, for et band. Jeg vil ha mer.

The Devil and the Almighty Blues - satan så tøft!

The Devil and the Almighty Blues – satan så tøft!

Mer Waldemar fikk jeg senere på kvelden. The Devil and the Almighty Blues så jeg og min samboer første gang på gamle Driv for tre år siden. Anledningen var også da Bukta-festivalen, bandet spilte under det såkalte Bukta i byen. Og for en opplevelse det var, de blåste oss totalt over ende. Vi har snakket om dem siden. Så forventningene var ikke akkurat små da vi skulle få se dem igjen, denne gang i Paradisbukta, den mellomstore scenen av de tre i Telegrafbukta. Det er alltid en fare for å bli skuffet når man forventer så mye, men djevelen og den allmektige bluesen sørget for at vi ikke ble det.

Det som derimot ikke virket å være helt tipptopp var lyden. Det var problemer med å høre vokalen. Og med den kraftfulle stemmen til Arnt O. Andersen er det ingen grunn til å skjule den med vitende og vilje. For øvrig litt undrende til at han kommer seg gjennom konserten uten dopause. Skulle jeg drukket fire øl så fort ville jeg trengt minst et pit stop. Men Mack smaker jo utrolig godt, da. Vanskelig å la være når du først har startet.

Lørdagen ble rundet av med The Wombats, på mange måter en perfekt avslutning for min del – å høre en av årets låter for meg, Emoticons, live er noe jeg tar med meg. Synes det var litt rotete i starten, men de dro seg til og var helt klart dem som fikk publikum mest med og i bevegelse. Artig.

Før lørdagen var det musikalsk litt blandet for min del. Det ble veldig mye hardt, litt for hardt for min del. Men metalgutta i Dienamic imponerte på lillescenen. Little Henrik vaiet faretruende innimellom, men den holdt heldigvis konserten ut. Tøft, tight, hardt, bra.

The Growlers. Artig gjeng. Ikke minst frontfiguren.

The Growlers. Artig gjeng. Ikke minst frontfiguren.

The Growlers var høydepunktet før siste dag. Det ble en kjærkomment avbrekk innimellom alt det harde, med de litt slepende, catchy låtene de selv har beskrevet som beach goth. Vokalist Brooks Nielsen har ikke bare en særegen stemme, han er et lite skuespill i seg selv der han fører seg som en annen Johnny Depp på scenen. Kontrasten til de andre i bandet som byr på lite eller ingenting utenom det de gjør på instrumentene sine funker som bare det. Dette skal høres mer på, definitivt.

20150716_194246

Jaa9 sluttet seg til OnklP og Slekta.

OnklP og De Fjerne Slektningene kommer man heller ikke utenom. Tror ikke de kan levere dårlig. Og det er etter hvert en imponerende rekke hits de har å by på. Det gjorde heller ingenting at Jaa9 som på Træna dukket opp på scenen. Plusspoeng for at OnklP selv først klikket på en publikummer som kastet noe etter han, for så å holde på å tilte helt da Jaa9 ikke fikk lyd i sin mikrofon da han kom på for andre gang. Det gikk bra, det også. Det var det. Bukta 2015 er over. Det er bare å glede seg til neste.

Vi ses igjen, Bukta. Det kan du ta dæ fan på.

Vi ses igjen, Bukta. Det kan du ta dæ fan på.

Advertisements

5 ting vi lærte av TIL – Molde

  1. Det er en herlig innstilling i dette laget. Den gutsen og innsatsviljen de har vist i de siste kampene er veldig, veldig gledelig å se for en TIL-supporter. Spesielt imponerende at de klarer å mobilisere sånn etter å ha slitt i så lang tid.
  2. Svensken kan spille fotball! Jeg hadde relativt store forventninger til Marcus Hansson før sesongen. En spiller med fysikk og duellkraft på midtbanen, akkurat hva vi trengte defensivt. I første seriekamp mot Sarpsborg var han ikke god, men jeg mente å se egenskaper TIL kunne få god bruk for utover i sesongen. Så har han egentlig i mine øyne bare spilt verre og verre, virket veldig tungt og treg. Jeg var ikke særlig enig med Steinar Nilsen da jeg så svensken i lagoppstillingen til Molde-kampen. Men i den offensive midtbanerollen blomstret han, og var – mot fjorårets The Double-vinner – en av banens giganter. Fortsatt sterk i duellene, men viste også at han kan spille fotball. Skaffet straffespark og scoret 2-0 med en utsøkt avslutning. Det er bare å håpe at det er mer i vente.
  3. Vikings “vrakgods” er mer enn godt nok for TIL. Pål Vestly Heigre var tredjekeeper i vestlandsklubben. Christian Landu Landu var ansett som et stort talent i klubben fra tidlig alder, men har liksom aldri fått det helt store gjennombruddet. Nå står de begge fram som nøkkelspillere i rødhvitt. Heigre er i ferd med å stenge buret fullstendig. Landu Landu har blitt den defensive kraften på midtbanen, den som binder det hele sammen og gjør at hele laget fungerer bedre. Det er kanskje ingen dum idé å ta et nytt blikk på benken til Viking?
  4. TIL vet å forsvare seg. Det henger sammen med forrige punkt – Heigre bakerst og Landu Landu på defensiv midtbane gjør arbeidsforholdene enklere for forsvarsrekka. Men fireren selv framstår også sterkere enn tidligere. Det var fortsatt litt smårusk mot Rosenborg, men mot Molde var det dønn solid bakover. Molde hadde ballen i store deler av i hvert fall 2. omgang, men de kom ikke til voldsomt mange sjanser – de som kom sørget Lasse Nilsen og Pål Vestly Heigre for å få klarert. Simen Wangberg framstår som den sjefen han var på nest øverste nivå i fjor, og på backene var det heroisk innsats av nevnte Nilsen og Hans Norbye.
  5. Tromsøværinger må skjerpe seg. Så vidt over 3000 tilskuere mot fjorårets serie- og cupmester, etter uavgjort mot fjorårets cupfinalist Odd og årets serieleder Rosenborg i de to foregående kampene – i en situasjon der laget trenger all mulig støtte. Det finnes ingen unnskyldning. Kom dere på kamp!

5 ting vi lærte av Rosenborg – TIL

  1. Alt er mulig. Norges for øyeblikket best lag mot et TIL-lag som har slitt tungt i eliteserien. Et lag som har scoret mye mot et lag som har sluppet inn mye. Det så ut som en klar hjemmeseier. Og selv om Rosenborg brukte tid før de fant nettmaskene, hvor mange hadde stort håp om TIL-poeng da Mike Jensen scoret tidlig i andre omgang? Svar: Magnus Andersen, i hvert fall.
  2. Keeperen er en del av laget. Det har vi forsåvidt sett ofte denne sesongen, men stort sett med negativt fortegn. Denne gang sto Pål Vestly Heigre fram som en “matchvinner” selv om det “bare” ble uavgjort. Noen av redningene var av høy, høy klasse. Unggutten virket dønn solid hele kampen. Et soleklart førstevalg mellom stengene nå.
  3. Det er fortsatt mye rusk bakover. TIL ble presset hardt bakover store deler av kampen, og forsvaret ble dermed naturlig nok stilt under hardt trykk. Spesielt i første omgang var det likevel ikke helt betyrggende opptreden av flere forsvarsspillere. Gutan var ganske heldige som slapp unna straffespark imot i denne kampen.
  4. Magnus Andersen kan score tosifret antall mål i år. Han har fire mål på de elleve første kampene. Fortsetter han i det tempoet blir det hans beste sesong målt i antall scoringer på øverste nivå. Seks mål i nedrykkssesongen 2013 er bestenoteringen så langt. Han er godt foran skjema. Og ikke bare scoret han mot Rosenborg, han kunne scoret flere! Flink til å komme på løp, finne gode avslutningsposisjoner – og, ikke minst, han finnes ikke redd for å prøve seg.
  5. Christian Landu Landu ser ikke ut til å ha gjort annet enn å spille for TIL. Han har bare spilt to kamper for klubben, men har sklidd rett inn fra første stund. Vært blant lagets aller beste i begge sine kamper. Bankers på laget allerede. Det blir utrolig spennende å se hvordan han utvikler seg videre.

5 ting vi lærte av TIL – Odd

  1. Glimt-kampen var et arbeidsuhell. Ikke bare endte den viktige Bodø/Glimt-kampen med tap. Den var et langt steg tilbake spillemessig etter ganske gode prestasjoner i banespill mot Start, Mjøndalen og Vålerenga. Mot Odd var dette TIL-laget tilbake. Dessverre med de samme problemene defensivt, ikke minst på dødball.
  2. Lasse Nilsen bør spille venstreback. Han er uferdig, men med sin fart og evne til å utfordre gir han laget en annen dimensjon enn Kent Are Antonsen. Stort potensial.
  3. Jonas Johansen bør få spille mer. Jeg har etterlyst mer spilletid for Johansen. Endelig fikk han vist seg fram skikkelig. Og jeg synes han tok godt vare på sjansen. Flink med ball, og ikke minst gjør han gode valg. Ingen dårlig kombinasjon. Spilte seg på ingen måte ut. Jeg håper å se han i lagoppstillingen også neste gang.
  4. Christian Landu Landu er klar. Rett inn på laget etter 2-3 måneder ute med skade. Jeg var mildt sagt skeptisk. Men Landu Landu framsto som en av lagets beste spillere, og var svært delaktig i å rive opp Odds angrepspill. Mer mobil enn svenske Marcus Hansson. Også Landu Landu bør få spille mer.
  5. TIL er ikke riktig så avhengig av Gjermund Åsen som man kunne tro på forhånd. Åsen har vært et av årets få lyspunkt så langt. Men jeg synes TIL spillemessig framsto som et bra kollektiv som matchet et såpass bra lag som Odd og vel så det, selv uten vår beste spiller så langt i år på laget.

5 ting vi lærte av Glimt – TIL

Det kom aldri noen liste fra Vålerenga – TIL. Litt fordi jeg ikke fikk sett hele kampen. Litt på grunn av lite tid og mye annet å gjøre. Og – må jeg innrømme – litt fordi det er fryktelig tungt å være TIL-supporter for tiden. Nok en gang ledet TIL, tre ganger til og med, og nok en gang rotet man det bort med elendig forsvarsspill. Først og fremst på dødball. Etter VIF-kampen var sju av de siste baklengsmålene kommet etter dødballer. Totalt var 10 av 19 mål – over halvparten – scoret mot Tromsø, scoret etter dødball.

Tilbake til kampen mot Bodø/Glimt. En liste derfra har også latt vente på seg. Mye av de samme årsakene som over – bortsett fra at jeg denne gangen dessverre så hele kampen. Men her er nå et lite sett tanker.

  1. TIL-spillerne er laget av porselen. Tre måtte ut med skader – Gudmund T. Kongshavn, Zdenek Ondrasek og Marcus Hansson. De to førstnevnte måtte ut tidlig, og la en stopper for eventuelle taktiske bytter underveis. De to førstnevnte er i verste fall også langvarige, noe som kan bli veldig tungt for TIL. Var ikke Kongshavn klar for spill likevel? Drives det rovdrift på de beste spillerne i det tette kampprogrammet? Eller var TIL bare ekstremt uheldige i denne kampen?
  2. Intet tre vokser inn i himmelen. Mikael N. Ingebrigtsen har vært en åpenbaring denne sesongen, og en av få som virkelig har mestret eliteserienivået. I denne kampen var han knapt synlig. Vi var godt ut i 2. omgang før jeg kom på at han i det hele tatt var på banen. Det blir spennende å se hvordan unggutten takler ikke å ha spilt bra. TIL er faktisk helt avhengige av at han er opp mot sitt beste.
  3. Glimt er ikke noe godt fotballag, men spiller godt. Da snakker vi om filming. De falt såpass lett såpass ofte at man nesten må lure på at det er en bevisst del av kampplanen deres. Verst da Badou falt etter å ha blitt taklet av løse lufta midt på banen. Han så jammen ut til å filme så bra at han selv trodde han fikk skikkelig vondt. Han fikk frispark, men lufta slapp unna det gule kortet.
  4. Det laget som vil mest, vinner ofte. Det har vi sett igjen og igjen. Og det så vi også her. Glimt-spillerne jublet som om de hadde vunnet VM-finalen etter kampen. Det kan man jo latterliggjøre, og det har jeg gjort, noe må man jo gripe til i tapets stund. Det vitner om små ambisjoner når man jubler så mye etter å ha slått et av eliteseriens to dårligste lag. Men det viser også hvor mye vilje det var i Glimt-laget. Det syntes jeg man også så i kampen. For Glimt var dette vanvittig viktig, og de klinket til i dueller. TIL-spillerne virker mer reserverte. De må bli mer sjefer i duellene om plassen skal berges.
  5. Å spille uten spisser er ikke så lurt. Det var et hardt slag for TIL å miste Kobra, Ondrasek har vært i strålende form i det siste. Det ville vært vanskelig uansett hvem som kom inn. Men Thomas Drage inn for Ondrasek og Andersen på topp var det vel bare TIL-trenerne som mente var en god idé. Det var et klart signal til Runar Espejord om at han bør se seg om etter en ny klubb. Og personlig synes jeg det er rart man ikke satte inn Jonas Johansen, som spilte bra som spiss i flere kamper i fjor, før Drage.

5 ting vi lærte av Mjøndalen – TIL

  1. TIL er gandet. Hvordan kan det ellers ha seg at hver en keeper som får prøve seg gjør matchavgjørende tabber? Gudmund T. Kongshavn fikk etter sin skade endelig sjansen, og så ut som en bunnsolid keeper i drøyt 70 minutter. Men derifra og ut var han sterkt delaktig i at TIL kastet bort sin 3-1-ledelse og til slutt tapte 3-4. Som Lars Tjærnås skrev på Twitter: “Tromsø har brukt 3 keepere siste uka. Samtlige har spilt som om de konstant har sola i øynene og oppvaskhansker på hendene.” Legg til at alt av dommeravgjørelser i denne kampen gikk mot TIL, så har vi vel bevis nok for at her ligger det en forbannelse bak.
  2. Gjermund Åsen og Mikael N. Ingebrigtsen må spille alle kampene. TIL er to veldig ulike fotballag med og uten de to. Det slås mye langt selv når de spiller, men da har vi i hvert fall noen som kan gjøre noe med ballen når den først er på bakken. Begge er utrolig viktige i det offensive spillet. Ingebrigtsen burde scoret i denne kampen, men viser igjen at han allerede holder et høyt tippeliganivå.
  3. TIL er skikkelig, skikkelig, skikkelig, skikkelig dårlig på defensiv dødball. Det har vi sett før denne sesongen, og det så vi i hvert fall i denne kampen. Samtlige fire Mjøndalen-mål kom på dødball.
  4. FK Senja var et arbeidsuhell. Både mot Start (før Senja-kampen) og Mjøndalen (etter Senja) har TIL vært det førende laget spillemessig, og de skulle minst hatt fire poeng med seg fra de to seriekampene. Fasiten er likevel null. Det er positive elementer å ta med seg fra begge disse kampene, men nå har TIL knapt tatt poeng mot antatt svake eliteserielag og går inn i en periode der man skal møte mange av de beste.
  5. Kobra har funnet formen. Riktignok var han skrekkelig dårlig mot FK Senja, men i første omgang mot Start var han enorm. Han fulgte opp med en veldig god kamp mot Mjøndalen og har funnet scoringsformen på bortebane. Nå er det bare at det løsner på Alfheim også. Og at TIL-keeperne ikke slipper inn alt som kommer mot dem.

5 ting vi lærte av FK Senja – TIL

  1. Når du ikke tror det kan bli verre, blir det nettopp det.
  2. TIL har et keeperproblem. Innlegg skal ikke gå inn. Ferdig med det. Nå har vi sluppet inn to på to kamper. Når det er sagt, Pål Vestly Heigre virker langt sikrere enn Benny Lekström, og hadde en feberredning på stillingen 1-1. Han holdt TIL inne i kampen, noe som føles helt absurd å skrive når motstanderen var et 2. divisjonslag. Heigre bør være førstekeeper til Gudmund T. Kongshavn er klar.
  3. TIL undervurderer motstandere fra lavere divisjoner. Jeg kan vanskelig se en annen forklaring etter en kamp som var nesten helt lik kampen mot Mo IL i første runde. Motstanderen er helt på høyde og vel så det med TIL i første del av første omgang, heldigvis for TIL var Senja mer tannløse framover enn Mo IL i denne perioden. Så slår TIL-maskinen seg på, og man produserer mange sjanser i siste del av første omgang og tar ledelsen. Så forventer alle at TIL skal kontrollere dette inn, men så er det laget fra lavere divisjon som styrer kampen. Uheldigvis for TIL var Senja langt mindre tannløse enn Mo IL i denne fasen.
  4. TIL har intet spill langs bakken uten Gjermund Åsen og Mikael Norø Ingebrigtsen. Jeg begynner å bli passe lei den evinnelige lempingen.
  5. Runar Espejord kan score mål også på A-laget! 14 seriekamper uten nettkjenning i fjor, de fleste dog fra benken. Scoret mot Glimt i cupen i fjor, og fulgte opp med å sende TIL i ledelsen her. Dessverre for han ingen flere cuprunder igjen. Men det var ikke hans feil. Langt mer rutinerte spillere bidro med langt mindre i denne kampen.