Endelig er den her. Den dere alle har ventet på. Årets viktigste liste. Årets låter.
Det var aldri noen tvil om vinneren. Jeg vet ikke hva jeg forventet etter Muchacho og Song For Zula, men jeg forventet i hvert fall ikke en ny maktdemonstrasjon. New Birth in New England er så herlig forfriskende, har et så fantastisk driv og får meg i så deilig humør at den er i en klasse for seg.
Men ellers var det tungt. På det meste var lista oppe i 94 låter, og når man skal ned i 50 er det mye hjerteskjærende kutting som må gjøres. Den siste som røk var New Feelings – All The Nights. Det var nesten så jeg utvida lista til 51 låter. Føles helt feil at den ikke er med.
Vinner Phosphorescent er en av dem som har klart å snike to låter med på lista – det samme har Hjerteslag, Linus Hasselberg, Lisa Skoglund og Avantgardet prestert. Til sammen står de altså for 20 prosent av lista.
Denne gang har også en lokal låt klart å komme seg med. Kruttsterk 43. plass for Carsten og Bølga mot ei strand.
Her er hele lista, for dere spesielt interesserte. Sjekk gjerne ut spillelista også hvis du vil kose med ørene dine.
1. Phosphorescent – New Birth In New England
2. Curse of Lono – The Affair
3. Viagra Boys – Just Like You
4. Linus Hasselberg – Lila grusvägen vid Rio Genil
5. Doug Paisley – Drinking With A Friend
6. Lisa Skoglund – Hjertefyll
7. Pelicat – Tell Me I’m Wrong
8. Elias Jung – Silver Crow
9. JABBA – I’m Too Slow
10. Hjerteslag – Det Raymond sa
11. Fribytterdrømme, Rasmus Yde – Hallusignaler
12. The Late Great – Carol
13. Hjerteslag – Møhlenpris Motell
14. Franska Trion – Blod på våra händer
15. Sigrid – Sucker Punch
16. Tom Speight – I Wanna Dance With Somebody
17. Shame – Concrete
18. Heave Blood & Die – Harakiri
19. First Aid Kit – Rebel Heart
20. Phosphorescent – C’est La Vie No.2
21. Ghost – Dance Macabre
22. The Dogs – There Won’t Be An Encore
23. Ron Gallo – Happy Kid
24. Hkeem – Ghettoparasitt
25. RSP & Thomax – Ti runda rundt sola
26. ISÁK – Elle
27. Christian Kjellvander – Love Xomes
28. Awolnation – Table For One
29. Magnus Lindberg – När sekunderna försvinner
30. The Modern Times – Dementia
31. Scram C Baby – Elephant
32. Avantgardet – Alla känner apan
33. Death By Unga Bunga – Haunt Me
34. Spidergawd – All And Everything
35. Lisa Skoglund – Rom 464
36. Virkelig – Balletdanseren
37. Avantgardet – Ut i natten
38. Liima – Always
39. The Bonnevilles – The Poacher’s Pocket
40. Linus Hasselberg – Livet nere i Andalusien
41. Colter Wall – Wild Dogs
42. Ben Howard – A Boat To An Island On The Wall
43. Carsten – Bølga mot ei strand
44. Frank Turner – 1933
45. Aleksander Kostopoulos – Alfiro
46. Big Kizz – I Want My Girl
47. The Good The Bad And The Zugly – International Asshole
48. Marianne Faithfull – Loneliest Person
49. Säkert! – Arktiska oceanen
50. The Plan – A Confession
Linus Hasselberg
Jeg vil skrive litt om Linus Hasselberg
Noen må gjøre det, og om oppgaven faller på en amatørelsker som meg, så får det være sånn, jeg får ta det ansvaret, noen må skrive om Linus Hasselberg, verden kan ikke suse videre uten å vite om den svenske killen, verden må høre Granada, Granada. Jeg har hørt albumet igjen og igjen og igjen og enda en gang etter det, jeg får lyst til å få en kjæreste bare for å gjennomgå et brudd igjen, og jeg vet det høres sykt ut, jeg hører det inne i hodet mens jeg skriver det, jeg skriver det likevel, jeg må skrive det, for jeg mener det, så vakkert er dette albumet, så forfriskende er det i all sin tristhet. Det er kanskje ikke det at jeg får så lyst på et nytt brudd i seg selv, det ville vært rart, men jeg får lyst til å flytte til Granada, sykt nok det, jeg er for gammel, dessuten har jeg bygd et liv som er mitt uansett hvem jeg er med eller ikke er med, jeg får lyst til å gå langs den lille grusvegen ved Rio Genil, få en italiensk venninne som heter Carmen og kanskje en grønnøyd elskerinne som bor ved torget, som jeg behandler bra og som behandler meg bra. Jeg får lyst til å skrive. Jeg vil fortelle om meg selv, men likevel ikke, det er sånn jeg er, det vet du. Bra vi har musikk så jeg slipper alt det stresset. Jeg får lyst til å sette Granada, Granada på spilleren enda en gang. Jeg tror jeg gjør det. For noen må skrive om Linus Hasselberg. Men aller viktigst er at noen hører på han. Og jeg ble så hekta at jeg begynte å sjekke om jeg kunne komme meg på konserten på Södra Teatern torsdag, men det er jo en torsdag og ikke en helg, det er langt herfra og det er vanskelig å få til å gå opp med mitt før nevnte liv, men det må vel komme nye sjanser. Jeg håper det.
Har en mann og hans gitar hørtes bedre ut siden Songs of Leonard Cohen? Snakke-rap, indie-hiphop. Smerte, hjerte, håp, håpløshet. Veien tilbake. Tekster, vakre bilder. Musikk som griper og som gir, men kanskje tar den litt også. Musikk som skaper følelser, som ER følelser. Et fantastisk album, i all sin enkelhet.
“Jag vill berätta att jag fått fler åsikter, men färre ideal
Att jag jag tror på något gott, men inte på moral”
Det dæm sa 